Irene Lillehammer

 

Evaluering av spørreskjema

- basert på studentenes vurderinger av kommunikasjonsformer i

fjernundervisningskurset tysk, rettet mot mediet CALLMOO-"Dreistadt"

 

Denne rapporten er del av CALLMOO fase I - sluttrapport

 

Prosjektgruppen har ønsket å få belyst hvordan deltakerne vurderte innkjøringsfasen og systemet Dreistadt etter at undervisningen var kommet i gang. Spørreskjemaet er laget av prosjektgruppen.

Spørreskjemaene ble besvart av respondentene 5 - 8 uker etter at kurset hadde startet.

Det ble utsendt i alt 20 spørreskjema med en respons på 14. Svarprosent ligger ved 70.
Svarprosenten på 70 anses som tilfredstillende, men det må medregnes en viss usikkerhet i tolkningene. Vi har påpekt at en del av spørsmålsvariablene innehar visse svakheter i formgivning og svaralternativ. Dette svekker ikke spørreskjemaet i særlig grad totalt sett. (Blanke svar er ikke regnet med som respons i tabellene)

Sammendrag

Svarene fra spørreskjemaet har fullt ut vist at respondentene er meget fasinert av den elektroniske kommunikasjonsmuligheten Dreistadt åpner for. Dreistadt´s intensjon om å være en støttespiller og et tilleggsverktøy i undervisningssituasjoner blir oppfylt. Respondentene liker online-situasjonen og rollespillet som foregår mellom lærer og student og opplever at undervisningsformen engasjerer og fordrer til å ta initiativ og å delta aktivt i samtalene.

Det er den dynamiske kommunikasjonsformen, dvs. skrivesnakkingen, som synes å være mest populær å bruke. Enkelte opplever denne skrivesnakkingen som skjerpende. Noen er "der ute" og venter på respons. Kommunikasjonsformen kan sies å ha en innebygget forpliktelsesfaktor, noe som virker stimulerende og som av enkelte beskrives å virke som et positivt "press" eller "skubb" til å bryte en snakkebarriere.

Utifra svarene kan det virke som om man blir mer motivert til å bryte denne barrieren gjennom bruken av Dreistadt, noe som i etterkant muligens kan lette dette problemet i et fysisk rom. Andre hevder at skrivesnakkingen styrker uttrykksmåten i språket. Dreistadt kan dermed også tenkes å gjøre respondentenes måter å uttrykke seg på mer mangfoldige og fargerike ved at man må vise egne konkrete uttrykksmåter og ved at man må motta og se andres konkrete uttrykksmåter.

En hake ved skrivesnakkingen kan være irritasjon over det vi har valgt å kalle "trafikkrush". Vanskeligheter med å koordinere spørsmål og svar frem og tilbake over nettet førte til at man noen ganger hadde problemer "å henge med", mens man andre ganger måtte vente lenger enn nødvendig for å få svar. Dette bør være en utfordring å ta fatt i for prosjektgruppen. På tross av enkelte innkjøringsproblemer, særlig på det tekniske plan, gikk innkjøringsfasen i kurset greit. Noe manglende basis-datakunnskaper blant en del av respondentene var årsaken her.

Det faglige utbyttet av undervisningen

Litteratur og grammatikk ble oppfattet som mest givende undervisning i Dreistadt blant flertallet av de spurte. Kulturkunnskap ble av noen oppfattet som et fordypningsfag og dermed som mer tidkrevende enn det man "tålte" online. Hvorvidt dette forteller noe om virkelige undervisningsbegrensninger innenfor dette fagområdet eller noe om lærernes undervisningsform, kommer ikke frem av svarene. Kanskje en diskusjon mellom prosjektgruppen, studentene og lærerne kunne belyst dette bedre?

Respondentene anså Dreistadt´s undervisningsform som svært viktig i forbindelse med fjernundervisning og viktig som en variasjonsmulighet i forbindelse med skolebasert undervisning.

Ut i fra svarene har programmet utvetydig gitt brukerne relevant IT-praksis og dertil generell kompetanse, noe som styrker bruken av det elektronisk baserte mediumet totalt sett. Dreistadt har også stimulert til en del økt aktivitet på søk av tyskspråklige internettsider generelt blant respondentene.

Alt i alt kan man konkludere med at Dreistadt ser ut til å gi språkundervisningen i dette fjernundervisningskurset en ny dimensjon. Mediet oppfattes ikke som en undervisningserstatning, men som et undervisningstillegg. Systemet styrker kommunikasjonen mellom student og lærer og skaper en ny kommunikasjons-/læringsituasjon som tradisjonelle fysiske undervisningsforhold ikke klarer å skape. Den læringssituasjonen Dreistadt er i stand til å skape på grunn av den elektroniske kommunikasjonen er i tråd med tiden og er derfor grunnleggende viktig for respondentenes forutsetninger for engasjement og aktiv deltakelse.

Analyse

Bergen, 4.november 1998

Irene Lillehammer

 

Nedenfor følger en fremstilling av alle spørsmålene og svarene, tilføyet en svarkommentar der det syntes relevant.

 

1. Generelt

Hvilke kommunikasjonsformer har du brukt i kurset frem til nå (2.10.98)?

 

TELEFON

 

FAX

BREV/POST
E-POST
Mye: 1 Mye: 2 Mye: 1 Mye: 1
Av og til: 0 Av og til: 5 Av og til: 4 Av og til: 4
Lite: 6 Lite: 2 Lite: 4 Lite: 5
Aldri: 3 Aldri: 3 Aldri: 4 Aldri: 3
Blankt: 4 Blankt: 2 Blankt: 1 Blankt: 1
Respons: 10
Respons: 12
Respons: 13
Respons: 13

Svarkommentar: Svarene indikerer at flertallet av de spurte, dvs. 62,5%, har hatt lite eller intet behov for å benytte seg av de nevnte variablene; telefon, fax, brev/post eller e-post under kursperioden. Dersom man tar med de som hadde bruk for disse tjeneste av og til kommer svarprosenten opp i 89,5%. Det kan tyde på at "Dreistadt" i stor grad innehar funksjoner som erstatter disse tradisjonelle kommunikasjons-behovene. Dette er imidlertid usikkert siden vi ikke vet noe om respondentenes bruk av disse tjenestene utenfor kurset.

 

 

"Dreistadt" statisk (gjennom en web-leser)

 

"Dreistadt" dynamisk (der dere kan "skrivesnakke")

Mye: 7 Mye: 9
Av og til: 6 Av og til: 4
Lite: 1 Lite: 1
Aldri: 0 Aldri: 0
Blankt: 0 Blankt: 0
Respons: 14
 

Respons: 14

Svarkommentar: Statisk kommunikasjonsform, dvs. bruk av webleser, og dynamisk kommunikasjonsform, dvs. "skrivesnakking" i "Dreistadt", har meget stor bruksfunksjon for de spurte. Samtlige respondenter brukte disse kommunikasjonsformene i kurset. 57,1% brukte dem mye. Av de to kommunikasjons-formene er det den dynamiske kommunikasjonsformen (skrivesnakkingen) som får høyest skåre.

 

2. Innføring i systemet - brukerstøtte - tekniske aspekter

a) Hva synes du om innføringen som ble gitt (kursing, telefonstøtte og materiale)?

Svarkommentar: Innføringen i kurset har vært tilfredsstillende.

 

"Komme-i-gang" fasen:

b) "Å komme i gang med den tekniske siden (PC, nettverk) var"

Svarkommentar: Manglende basis-datakunnskaper skapte litt problemer for enkelte. Nedlastingen av clientprogrammet PUEBLO skapte særlig problemer for noen få.

 

c) "Tilvenning til Dreistadt statisk var"

Svarkommentar: Respondentene håndterte tilvenningen av Dreistadt statisk problemfritt.

Vanskeligheten til den ene respondenten hadde sammenheng med dårlige basis-datakunnskaper.

 

d) "Tilvenning til Dreistadt dynamisk" (gjennom clientprogrammet, enten Pueblo, SimpleMU eller Surf&Turf) var:"

Svarkommenatar: Respondentene håndterte tilvenningen av Dreistadt dynamisk problemfritt. Sammenligner man Dreistadt statisk og Dreistadt dynamisk, svarte flertallet at Dreistadt statisk var lettest å tilvenne seg.

 

e) "Alt i alt så var innkjøringsfasen"

og

og

Svarkommentar: Respondentene kom raskt og greit med i kursets innkjøringsfase. Den "tidkrevende" variabelen var lite relevant siden deltakerne på forhånd ikke visste hvordan Dreistadt var bygget opp, noe respondentene også ga uttrykk for i svarene. Innkjøringsfasen ble av de aller fleste beskrevet som både stimulerende, spennende, nyttig og lærerik.

 

3. Om online-undervisningen

a) Hvor mange av de 6 kveldsmøtene har du vært med på?

 

b) Hvis "ingen", er det grunner som CALLMOO prosjektgruppen kunne ha gjort noe med?

 

 

c) I hvilken grad har du hatt faglig utbytte av online-undervisningen?

** Litteratur

 

** Grammatikk

 

** Kulturkunnskap

 

d) Synes du at noen fag egner seg bedre til online-undervisning enn andre?

 

e) Ved siden av det faglige; i hvilken grad synes du at "skrivesnakkingen" i Dreistadt

gir deg relevant språkpraksis?

 

f) I hvilken grad er denne formen for språkpraksis (skriftlig-synkron kommunikasjon) viktig innenfor et fjernundervisningskurs?

 

g) I hvilken grad kan den, etter din mening, være relevant innenfor skolebasert språkundervisning?

 

h) Hvordan opplever du kommunikasjonssituasjonen i online-undervisningen?

De fleste understreker at koordineringen med spørsmål og svar virket noe stressende, spesielt i innkjøringsfasen. Dette førte til en del "svar- og spørsmålskollisjoner" som igjen dannet grunnlag for enkelte missforståelser. Mens noen hadde problemer med "å henge i stroppen", opplevde andre at de måtte vente for lenge på svar. Det kommer imidlertid frem av respondentenes svar at man innser å trenge noe tid til å bli vant med denne formen for kommunikasjon. Noen foreslår et mer strukturert opplegg for å bedre på situasjonen. Andre synes den "løse" formen er helt OK.

 

4. Organisasjon av kursmaterialet i "Dreistadt"

a) Har du brukt transkripsjonene ("rekorder-opptak") av undervisningstimene?

 

b) Hvor nyttig er transkripsjonene?

 

c) Hvordan bruker du transkripsjonene?

Respondentene nevner spesielt oppgaveløsning, som kontroll av besvarte oppgaver, pga fravær og som repetisjonsøving samt å se seg selv i en kommunikativ sammenheng.

 

d) Kursmaterialet er lagret i Dreistadt i (klasse-) rom, arkivskap, dokumenter osv. Alle kan leses gjennom web-leseren. Hva synes du om denne måten å oppbevare og publisere undervisningsmateriale på?

Svarkommentar: Samtlige av respondentene fant kursets lagringsmåte tilfredstillende.

 

e) Har du brukt noen av hyperlinkene som ligger i Dreistadt i f.eks. Landeskunderaum?

 

f) Har Dreistadt motivert deg til å bruke tyskspråklige internett-ressurser generelt?

Svarkommentar: Dreistadt har i noen grad motivert respondentene til å utvide perspektivene online innenfor tyskspråklige internettsider. De som svarer nei på dette spørsmålet begrunner det med tidsproblemer.

 

5. Kursintern kommunikasjon/sosiale funksjon

a) "Dreistadt styrker kommunikasjonen mellom lærerne og studentene"

 

b) "Dreistadt styrker det sosiale samholdet blant deltakerne i kurset"

Svarkommentar: Respondentene er enige om at Dreistadt styrker kommunikasjonen mellom lærer og student. Når det gjelder Dreistadt´s muligheter for å styrke det sosiale samholdet blant deltakerne er respondentene ikke fullt så samstemte. Noen tilleggskommentarer viser at sosialt samhold i første omgang oppfattes å kunne styrkes når kursdeltakerne treffes fysisk.

 

6. Helhetsvurdering

a) Er du interessert i å lære om flere funksjoner av systemet, f.eks. hvordan man lager egne dokumenter, egne rom, etc.?

 

b) Har du vært i Dreistadt dynamisk utenom undervisningstimene og truffet noen der?

Svarkommentar: Noen respondenter blant de som svarte nei hadde likevel vært i Dreistadt dynamisk utenom undervisningstimene men ikke truffet noen der. Det kommer ikke frem av svarene hvorvidt de regnet at "treff" kun gjaldt kursdeltakere og ikke andre som var logget på under Dreistadtbesøket.

 

c) "Gjennom bruken av Dreistadt får jeg relevant IT-praksis og kompetanse"

 

d) "For å bruke Dreistadt må jeg tilegne meg kunnskap som ikke er relevant innenfor et språkstudium"

Svarkommentar: Det er vanskelig å analysere hva som ligger bak respondentenes svar på denne variabelen. Dette ligger i variabelens uklare fremstillingsmåte. Vi vil tro at det er det tekniske aspektet som ligger til grunn for svarene som er gitt på denne variabelen totalt sett. Dvs at kunnskap oppfattes som teknisk kunnskap.

Kryssanalyse mellom de fire som var helt enig og variabelen med den tekniske siden viste at samtlige hadde problemer i innkjøringsfasen.

 

e) Hva vil du trekke frem som det mest positive med Dreistadt?

Kommentarer som kom frem: Kommunikasjon med andre, muliggjør undervisning "off campus", god måte å innhente informasjon på, godt utbytte av meningsutvekslinger, positivt at oppgaver kan hentes på nettet, læringen av at data brukes som et verktøy til å formidle kunnskap, å kunne få forelesninger hjemme, "prate-muligheten" på tysk, positivt at Dreistadt er godt og oversiktlig oppbygget, mulighetene til å ta opp alt på kasett (transkripsjoner) samt å kunne hente utskrifter, et positivt "press" til å bli bedre i tysk på direkten.

 

f) Hva er mest problematisk?

Kommentarer som kom frem: Det tekniske, at deltakere "snakker i munnen på hverandre", koordinering av spørsmål og svar tidsmessig, begrenset språkkunnskap, e-post og større tekster.

 

g) Tips, spørsmål, kommentarer, forbedringer?

Kommentarer som kom frem:

-Ønske om fast info på sentralt sted i Dreistadt vedrørende hjemmelekser/forberedelser til hver time.

-Kjempebra opplegg

-Andre spørsmål bør komme på slutten av forelesningen slik at vi andre kan velge å høre på eller ikke.

-Noen få pauser i undervisningen?

-Morsomt og spennende

-Ønsker å lære mer om Dreistadt

 

øverst på siden