hva er en MOO?
Historisk om MOO

MOO er et akronym for MUD, Object Oriented. MUD er igjen et akronym for Multi-User Dungeon.

En MUD er et tekstlig, nettbasert flerbruker spill som oppsto på 80-tallet. De fleste MUDer er spillorienterte, og spillerne tar roller og engasjerer seg i en felles fiktiv verden. MOO er en type MUD som bruker objekt-orientert programmering. De fleste MOOer er sosiale eller undervisningsorientert heller enn spillorientert, skjønt dette er ingen absolutt regel.

Inntil Verdensveven (WWW) kom i 1993 var alle MUDer og MOOer reint tekstbaserte. Brukere knyttet seg opp til MOOen eller MUDen gjennom et telnet klientprogram eller en spesialisert MUD-klient på deres egen maskin. De fleste MUDer og MOOer er fortsatt tekstbaserte.

Etterhvert som Verdensveven ble mer og mer omfattende, begynte folk å knytte MOO sammen med Web. I 1999 utviklet Jan Rune Holmevik Xpress, som sømløst integrerer MOO i nettleseren. Vi videreutvikler Xpress, og tilpasser den våre språkmiljø.

Våre MOOer kan fortsatt brukes med en telnet klient, men Web-grensesnittet Xpress gir størst utbytte og er også enklest. Både grunnstrukturen i MOO og Xpress grensesnittet er gratis programvare, og vi følger Open Source modellen.

lingo.uib utvikler nettbaserte konferansesystemer til språkundervisning på universitetsmiljø. Vi bruker en programtype som kalles MOO. Vi har tre MOOer: Dreistadt for tyskundervisning, Moulin Rouge for fransk og A Midsummer Night's MOO for engelsk.

Det er mange måter å forklare hva en MOO er:

  1. Vi kan beskrive hva du ser og gjør når du besøker en MOO.
  2. Vi kan forklare det mer abstrakt, som en virtuell verden som skapes kontinuerlig av flere deltagere, og som brukes til synkron og asynkron kommunikasjon.
  3. Eller vi kan se mer teknisk på det og kalle det en database av tekstlige beskrivelser av rom og folk og ting som man kan styre gjennom sin skjerm.
  4. Men i lengden er det å besøke en MOO selv den beste måten å forstå hva det er.

Du kan selv velge hvilket eller hvilke av forklaringene som passer for deg.

1. Slik ser en MOO ut, og slik gjør du.

Du kan delta i en MOO gjennom nettleseren din. La oss ta utgangspunkt i Dreistadt, som har vært brukt i undervisningen på tysk grunnfag siden høsten 1998. De andre MOOene våre fungerer på samme måte.

Du logger deg på Dreistadt som en gjest, eller du kan få ditt eget brukernavn og passord. Når du er logget inn i MOOen, ser du omtrent dette skjermbildet:

Til høyre ser du beskrivelsen av rommet du befinner deg i, Dorfplatz. Dreistadt er bygget som en virtuell landsby, og Dorfplatz er sentrum i denne byen. Under beskrivelsen ser du en liste av ord med små ikoner. Dette er tingene du "ser" i rommet: objekter som ligger i dette rommet, som du kan se på ved å klikke med musen, det er utganger til andre rom og det er andre spillere som er logget på. Du kan beveger deg enkelt mellom rom i MOOen med et museklikk.

Skjermens venstre halvdel er for den synkrone samhandlingen i MOOen. Hvis andre er inne i Dreistadt samtidig som deg, kan du snakke med dem. Du skriver inn det du vil si i ruten nederst til venstre, og alt det som skjer i rommet kommer i den store ruten over innskriftsruten.

Tenk deg at du er i Dreistadt, og ser fra listen på høyre side av skjermen at en annen spiller er i samme rom som deg. La oss kalle henne Lise. Du klikker på navnet Lise, og i høyre del av skjermen ser du da en tekst som Lise har beskrevet seg selv med ("En høyreist kvinne med strålende lilla øyne" - eller hva som helst annet.) Under ser du Lises fulle navn, hennes epostadresse, om hun har hjemmeside på verdensveven og hennes faglige interesser. Kanskje er det også et bilde av Lise her. For å snakke med Lise, skriver du i ruten nederst til venstre: "Hei Lise, kan jeg spørre deg om noe? I den store ruten til venstre ser du hele samtalen (dette vil naturligvis foregå på tysk i Dreistadt):

2. En MOO er et konferansesystem som tillater synkron og asynkron kommunikasjon, og bruker en rom-metaforikk.

En MOO er et virtuelt sted hvor brukere kan kommunisere med hverandre, både synkront (fortløpende i sann tid, som i en samtale på en virkelig gate) og asynkront (som gjennom epost eller som jeg kommuniserer med deg i denne teksten.)

Rom-metaforen er viktig: Dreistadt er en by, MOOlin Rouge er en mølle og A Midsummer Night's MOO er Southwark på Shakespeares tid og en trollskog. Du logger deg på en MOO fra din egen maskin, hjemme hos deg selv eller fra kontor eller PC-stue. Når du er pålogget, kan du bevege deg rundt i MOOens virtuelle romm (byen, møllen, skogen) ved å klikke med musen eller ved å skrive inn enkle kommandoer. Du kan delta i synkrone samtaler med andre som er pålogget, eller du kan delta i asynkrone diskusjonsgrupper hvor deltagerne svarer på hverandres innlegg.

MOOer kan være reint sosiale møteplasser, men ved lingo.uib lager vi MOOer som skal brukes i språklæring. Spesielt i fjernundervisning er MOO et verdifullt verktøy. Det finnes flere forskjellige typer nettbaserte undervisningsopplegg. Mange tilbyr asynkrone diskusjonsgrupper og muligheten til at forelesere, og eventuelt studenter, kan publisere egne Web-sider. MOO tilbyr dette og mer: gjennom våre MOOer kan studenter og lærere enkelt publisere tekster og delta i diskusjonsgrupper. I tillegg, og i det samme miljøet, kan de være med på synkrone samtaler og undervisning. Rom-metaforen som brukes i MOO gir en større grad av tilstedeværelse enn i vanlige Web praterom.

Her er en oversikt over hva MOOene våre brukes til i språkundervisning på UiB:

publisering:

Disse tekstene kan gjøres tilgjengelige for en person eller for alle. Tekster kan gjøres tilgjengelige på Verdensveven. MOO kan altså brukes for enkelt å kunne publisere Web-sider.

synkron kommunikasjon:

MOOen blir undervisningsrommet til studentene. Det sosiale aspektet gir geografisk spredde fjernstudenter en unik mulighet til å utvikle et felles miljø og identitet. Samtidig brukes språket svært aktivt når studenter deltar i fortløpende, skriftlige samtaler.

asynkron kommunikasjon:

3. En MOO er en database av objekter som kan manipuleres i nettleseren din.

En MOO består av objekter i en database. Hvert rom i MOOen er et objekt, alle tingene, alle tekstene. Kassettspilleren som lager opptak av samtaler er et objekt, og den arkiverte samtalen er også et objekt. "Personen" eller "avataren" din - det som representerer deg og som du styrer - er også et objekt. Hvert objekt har et eller flere navn, som "Lise" eller "Dorfplatz" eller "en rose." I tillegg har hvert objekt bestemte egenskaper, som den som har laget objektet kan bestemme. Beskrivelsen av "Lise" er en egenskap som den virkelige Lise har gitt avataren sin. Lise kan sette beskrivelsen sin til "En høyreist kvinne med strålende lilla øyne." Denne beskrivelsen ser andre hvis de klikker på navnet hennes.

Det at MOOen er bygget opp som en utvidbar database gjør den svært fleksibel. Du kan lage hva som helst i en MOO. Vi utvikler stadig våre MOOer, og tilpasser dem til brukernes behov.

Kildekoden til MOOene er åpent og fritt tilgjengelig - hvem som helst kan laste den ned og sette opp sin egen MOO. Programvaren er altså gratis, i motsetning til mange andre konferansesystem som brukes i undervisning. Men det kreves kunnskap og tid for å drive en MOO.

Det kreves ikke mye kunnskap å besøke en MOO - og du er hjertelig velkommen til å komme innom en av våre MOOer.

Relaterte linker:

hva? | hvorfor? | hvordan? | hvem? | prøve selv?
presseomtale
| diskusjonsforum | rapporter | teknisk informasjon

Hvis du ikke finner
det du leiter etter
kan du prøve å søke:

Sist oppdatert 14/10/99 av Jill.
Denne siden er en del av lingo.uib vevstedet.

lingo.uib