Prosjektplan LINGO 2000




1. Om LINGO 2000

"LINGO 2000" er planen som det samlede LINGO-prosjektet legger frem for prosjektets oppdragsgiver, Arbeidsgruppen for digitale lærmidler (ADL) v/Programstyret for språkfag, etter 5 måneders virksomhet. Dette skjer i tråd med fremdriftsplanens første milepæl, som markererer slutten av prosjektets oppstartsfase.

I følge fremdriftsplanen skal prosjektet ved milepælen

  • dokumentere aktivitetene i de enkelte delprosjektene lingo.ntnu, lingo.uib og lingo.uio, og i det samordnende delprosjektet lingo.flette
  • lage en felles prosjektplan for det samlede prosjektets videre drift
  • beskrive konkrete fellestiltak og
  • skissere en felles målportefølje

Etter oppdragsgiverens konsepsjon av prosjektet LINGO skal det samlede materiale som LINGO 2000 presenterer danne grunnlag for en videreføring, evt. utvidelse av prosjektet utover den nåværende 1999-perioden.

LINGO 2000 ble utarbeidet i et samarbeid mellom Carsten Jopp (LINGO-prosjektleder), Espen Aarseth (prosjektleder lingo.uib), Einar Bjorvand (prosjektleder lingo.uio) og Finn Bostad (prosjektleder lingo.ntnu). Den ble presentert og diskutert av alle prosjektdeltakere på det andre LINGO-arbeidsseminar den 4. juni 1999 i Bergen.


2. Generelt

LINGO ble i 1998 utformet som et komplekst, innovativt og eksperimentelt samarbeidsprosjekt på universitetsnivå, innenfor språkfagene engelsk, tysk og fransk. Kjernen i LINGO er aktiviteter i tre miljøer ved universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim. Disse har i utgangspunktet en sterk institusjonell tilknytning og lokal identitet, med egne faglige spesialiteter, målsetninger og kulturelle særtrekk. LINGOs prosjektplan legger opp til å stimulere denne lokale dimensjonen. Samtidig jobber et fjerde samordnende delprosjekt, lingo.flette, for at miljøene orienterer og utvikler seg mot hverandre og bygger opp et fungerende nettverk -- som igjen blir til et fundament for fremtidige, mer komplekse, tverrinstitusjonelle og -faglige innovasjonsprosesser innenfor feltet IKT og språklæring.

Prosjektplanen LINGO 2000 innholder konkrete og omfattende planer for samarbeidstiltak og utbyggingen av fellesdimensjonen i prosjektet. Bak denne planen, som det samlede LINGO-prosjektet legger frem, står overbevisningen om at det er nødvendig med en profesjonell samling og samordning av digitale læremidler innen feltet IKT og språklæring på universitets-/høyskolenivå. En samordning bør fokusere på meningsutveksling, deling av erfaringer; samling, felles utprøving og senere felles bruk av IKT-baserte studiemoduler; felles spesifisering og tilpassning av ressurser. Samordningen blir på den måten til en prosess som er rettet mot innovative studieopplegg, fremtidsrettet kunnskap om disse, samt nye, kulturbyggende elementer.

Denne komplekse prosessen er påbegynt i det globale LINGO-prosjektet. Delprosjektene og dets deltakere har etablert seg som kompetente, engasjerte og leveringsdyktige aktører. Man har lagt igjen en god del viktig og nødvendig etablerings- og "grunnarbeid"; i form av intern kompetanseoppbygging, etablering av samarbeidsstrukturer og som bygging av en kultur. Sett på denne bakgrunnen dokumenterer prosjektplanen LINGO 2000 ikke bare effektive samarbeidsstrukturer, men viser også til evnen til å realisere de formulerte tiltakene og planene innenfor et voksende nettverk. I lys av LINGOs overordnete målsetninger (prosjektplan) må dette ansees som et klart positivt resultat og en suksess for prosjektets virksomhet så langt.


3. Generell beskrivelse av aktiviteter

Prosjektet legger opp til ulike typer aktiviteter, som beskrives nedenfor. Aktivitetene konkretiseres i avsnitt 5.

  • Samling av alle språklæringsmoduler som er utviklet innenfor LINGO så langt (påbegynt)
    I første omgang presenteres alle modulene samlet, under et vevbasert overbygg, ordnet etter disiplin og fag, og/eller funksjon (f.eks. "essayskriving"). Vevstedet får et eget domenenavn, f.eks. http://lingo-studiesenter.no og skal fungere som et utstillingsvindu for prosjektet. På sikt vil det oppstå et komplett spekter av moduler/opplegg som dekker alle aktiviteter av et språkstudium. Spekteret vil etter hvert også få en klar pedagogisk/didaktisk profil (jfr. kulturbygging). Fysisk vil modulene være
    distribuert (ligge på forskjellige maskiner), men disse koordineres på nettopp dette vevstedet.
    Denne samlingen vil gi eksterne besøkere en oversikt over eksempler på innovative studieopplegg innen språkfag, samt muligheten til å få relevant kontakt og informasjon omkring disse (jfr. "kunnskapsproduksjon"). På sikt vil samlingen fremstå som en utprøvingssentral for tiltakslystne undervisere.
    Prosjektinternt vil samlingen danne grunnlag for en utvekslingsvirksomhet og en
    samordning av studietilbudene.

  • Samordning.
    Denne aktivteten tar sikte på en gjensidig, tverrfaglig og tverrinstitusjonelt, utveksling, tilpassing og skalering av LINGO-språklæringsmoduler. Målet er å "spre" eksemplariske opplegg, dvs. en ressurseffektiv implementering andre steder i LINGO-systemet, samt å sikte mot syntese- og synergieffekter.
    En delaktivitet er å finne organisatoriske modeller som avklarer spørsmål som eierskap og studieorganisatoriske ordninger. Noen konkrete ordninger skisseres nedenfor, og grunnet forskjellig fremdrift innenfor de enkelte delprosjektene vil disse kunne få eksemplifiserende og praksisdannende/kulturbyggende virkning.
    Gjensidig utprøving, kvalitetssikring og evaluering av moduler er en annen viktig aktivitet. Den skjer etter spesifiserte rutiner, både under utviklingen og når modulene brukes.
    Allerede i dag er det å skalére opplegg/moduler fra et fag til et annet praksis innenfor prosjektet (jfr. Dreistadt --> MOOlin Rouge ved UiB; engelsk grammatikk --> fransk grammatikk ved NTNU). Denne praksisen utvides, samt at man får mer erfaring om selve skaléringsprosessen. I en slik prosess vil også et behov for en felles (videre-)utvikling bli synlig.
    En utveksling av moduler innenfor spesifiserte rammer og utvalgte studietilbud (f.eks. EVU-kurs, mellomfagstillegg; også felles tilbud) er en opplagt aktivitet innenfor samordningen.

  • "Kunnskapsproduksjon": erfaringsutveksling / refleksjon omkring faglig-didaktiske-mediale aspekter / publisering
    Samarbeid og samordning slik dette skisseres ovenfor betinger og medfører gjensidig erfaringsutveksling; i første omgang omkring konkrete praktiske erfaringer, fra utviklings-, utprøvings- eller implementeringsfaser. LINGO 2000 har som mål å legge denne samlede "erfaringsskatten" til grunn for en mer teoretisk refleksjon omkring generelle aspekter/trekk/strategier som er av allmenn faglig interesse. Dette igjen skal resultere i publiseringsaktivitet. Konkret legges det opp til kortere bidrag som position papers, beskrivelser av studieopplegg som illustrerer good practice, og/eller presentasjoner som kan fungere som utvidete tutorials.
    Med slik aktivitet bidrar LINGO aktivt til den (inter-)nasjonale, faglige diskurs, samt at den profilerer prosjektet og dens aktørerer.

  • Papers som samarbeidsprosjekt
    Mens bidragene som er nevnt ovenfor, i sterkere grad fokuserer på utvalgte aspekter eller deler av prosjektvirksomheten, lages det i tillegg papers som diskuterer de "store linjene". Meningen er at disse lages/koordineres av en ansvarlig, og at hele prosjektet bidrar med innspill / diskusjon (diskusjonsforum).
    Tema:



4. Målsetninger

Generelt: Ny læringskultur med fokus på språkfag
Kulturbygging er en aktivitet som er grunnleggende for all prosjektaktivitet innenfor LINGO. Samtidig er den også et overordnet, faglig mål for prosjektet; LINGO ønsker, gjennom sin aktivitet, å bidra til en ny lærings- og studiekultur - en kultur som utnytter IKTs potensiale til økte muligheter for samarbeid, indentitetsskaping mellom studenter, og mellom studenter og fagansvarlige. IKT har også et potensial for å skape autentisk kontakt med fremmedspråklige kulturer og for å synliggjøre både de språklige aktivitetene og den kulturelle sammenhengen disse står i. Dette gir muligheter for å skape nye og mer autentiske læringsmiljøer i språkfag. I tråd med dette, vil LINGO-prosjektet ikke bare utvikle, prøve ut og kvalitetssikre bruken av ny nettbasert læringsteknologi. Prosjektet vil også, gjennom sin samlede aktivitet, synliggjøre det spesifikke potensialet som gjør IKT særlig relevant for språkundervisning, samt å legge til rette for dens kvalifiserte bruk. Det vil videre i sin neste fase også reise en debatt om hva som kjennetegner, og hva som kan bli konsekvensene av en slik ny læringskultur som følger i kjølvannet av en utvidet bruk av IKT i språkundervisning.

Flere delmål fremgår av avsnitt 3, Beskrivelse av aktiviteter; disse kan sammenfattes som følger:

  • samle og presentére LINGOs produkter: lag et "utstillingsvindu", kompetansesenter, en "utprøvingssentral", som representerer en nasjonal ressurs

  • utvikle og realisere konkrete, eksemplariske modeller for tverrinstitusjonell og -faglig utveksling og skaléring av IKT- baserte studieopplegg

  • integrasjon av disse i studieplaner på institusjonelt og/eller nasjonalt nivå

  • produksjon/publikasjon av fagstoff på grunnlag av prosjektarbeidet



5. Konkretisering av aktivitetene

Engelskfaget

En stor del av midlene i den nåværende LINGO-fasen støtter aktiviteter innen engelskfaget (se rapportene fra delprosjektene). Her ville en samling og samordning av utviklete læremidler få eksemplifiserende funksjon også for andre fag. LINGO 2000 sikter mot en prosess, der løsninger skisseres opp og realiseres, og videre oppgaver og utfordringer synliggjøres.

En foreløpig visjon er et studiesenter engelsk (mellomfag). Innenfor dette studiesenteret kan man finne en rekke kurs og fagtilbud, og den enkelte institusjon kan skreddersy sin studieplan innenfor det stoffet som er tilgjengelig fra studiesenteret.

For å virkeliggjøre slikt, ser vi per i dag følgende forutsetninger, som samtidig skisserer den neste LINGO-fasens oppgaver og målsetninger:

  • stoff og kurstilfanget må være stort og favner bredt,
  • administrative samarbeidsrutiner må utvikles, og også
  • rutiner som spesifiserer hvordan man skal dele administrative og pedagogiske ressurser, inntekter (både i form av kursavgifter og vekttallsproduksjon) og utgifter.

Einar Bjorvand beskriver i sin rapport konrete skritt, der han tar utgangspunkt i lingo.uio´s virksomhet og skisserer et scenario. Å drøfte dette er den første konkrete oppgaven innenfor LINGO 2000 - engelskfaget.

Franskfaget

Her er det påbegynt et konkret samarbeid mellom de to romanske instituttene ved UiB og NTNU (lingo.uio har ingen fransk modul) omkring et felles distribuert undervisningsopplegg. Dette kurset vil kunne ta i bruk moduler fra hele LINGO-"paletten", og på den måten få eksemplifiserende funksjon.

Tyskfaget

I henhold til delprosjektbeskrivelsene i lingo.uib og -.ntnu er aktivitetsnivået her noe lavere. Det finnes konkrete planer om en intensivering av samarbeidet mellom UiB og NTNU i den neste prosjektfasen

  • lingo.uib lager et paper om erfaringene fra Dreistadt i fjernundervisningssammenheng
  • evt. bruk av LINGO-læremidler innen et nasjonalt mellomfagstillegg tysk



6. Fremdrift

  • Publikasjon: alle prosjektdeltakere lager materiale av allmenn faglig interesse (papers, position paper, beskrivelse av good practice, didaktisierte "tutorials") som viser til refleksjon omkring den aktuelle prosjektaktiviteten; eks. tema: didaktiske forhold, pedagogisk design, analyse av aktiviteter/samhandlingsformer. Deadline: arbeidsseminar 3, 6. oktober 1999

  • LINGOs samlede presentasjon av moduler skal også være på plass til det tredje arbeidsseminar

  • på seminar 3 skal det også rapporteres om konkrete samordningstiltak



7. Rapporter fra delprosjektene

Miljøene i Oslo, Trondheim og Bergen er godt i gang og kommet langt med utviklingsarbeidet sitt. Fremdriften kan sies å være i samsvar med delprosjektplanene.


Papers

"Spesifikasjon av krav til gruppevareapplikasjoner for språkfag"

    Et position paper som diskuterer krav til internett-basert programvare til bruk i språkfagsundervisning på UH-nivå. Paperet fremkommer gjennom en åpen diskusjon, hvor alle kan komme med innspill. Ferdistilles i desember 1999. Koordinator: Espen Aarseth
    Foreløpige faktorer som inkluderes: funksjonalitet, fleksibilitet/utvidbarhet, økonomi, platform-dekning. Spesielle behov for språkfagene, monolittiske vs konglomeratiske applikasjoner (alt-i-ett vs flere uavhengige, men integrerte moduler)

"Pedagogiske modeller og teknologiske løsninger (overblikk og felles filosofi)"

    Et position paper, hvor de store linjer trekkes opp, og hvor vi vurderer pedagogiske idealer opp mot de pedagogiske implikasjonene av de teknologiene vi benytter. Har LINGO-prosjektet en felles pedagogisk plattform, som gir seg utslag i et bestemt syn på teknologiens rolle i undervisningen? Er kollaborativ læring, prosjekt- og problembasering osv, det mest naturlige paradigmet for teknologibasert språklæring? I såfall, hvorfor? Er det forskjell på on- og off-campus pedagogikk og teknologibehov? Kan det tenkes at disse to studentgruppene kan forenes gjennom teknologien, eller trengs det helt ulike løsninger for hver? Hva skal LINGO primært satse på?

tilbake


sist oppdatert 6.6.99 - Carsten Jopp