André Avias / Camilla Bjørke

 

”Nettbasert undervisning, en refleksjon omkring egne erfaringer”

 

 

Introduksjon

 

Vi befinner oss i dag i et slags mellomstadium i utviklingen av IKT-baserte kurs: Etter den første entusiastiske pionerbølgen som i dag begynner å gi noen resultater kommer behovet for en liten pause og en etterlengtet tid til refleksjon[1]. Man kan trygt spå at en ny bølge[2] vil komme snart, basert både på nyere teknologi og evaluering av tidligere erfaringer.

 

I den IKT-verden, som verden for øvrig, foregår kommunikasjonen utfra bestemte forutsetninger og behov. Om man sammenligner de tradisjonelle mediene og Internett vil man selvsagt finne ut at en del er forskjellig og mye er felles. I alt det vi formidler til hverandre finnes det et budskap som gis en bestemt form. Teknologien har lett for å forvirre oss og lett for å fange all vår oppmerksomhet. Det er derfor vesentlig å se nærmere på hvilke muligheter som ligger i teknologien og samtidig hvilke behov som ligger i bunn i den enkelte disiplin og fag, og spesielt for oss innenfor språkfagene.

 

Internett-basert undervisning er ein føremon i språkfaga; ikkje minst gjennom det faktum at v.h.a. eit museklikk er omgitt av det framandspråklege miljøet. Også når det gjeld arbeidsmåtar kan Internett bidra til at studentane arbeider meir prosjektorientert og eksplorativt. Studentane må i større grad ta ansvar for eiga læring gjennom å aktivt søkje informasjon. Dette representerer didaktiske aspekt som har vore i fokus dei seinare åra, men som kan hende først no let seg realisere gjennom Internett. Ein kan i større grad vende seg bort frå det instruksjonelle paradigmet og fokusere meir på ein konstruktivistisk tilnærming til faget.

 

Med ovannemnte i tankane og med friskt mot byrja vi å integrere IKT i enkelte av kursa innanfor dei toårige merkantile fagspråksstudia ved Høgskolen i Østfold. Vi kommer her under til å presentere på en kortfattet måte noen av de erfaringene vi har gjort med bruk av IKT i språkundervisningen. Dette vil bli introdusert med en foreløpig kategorisering av forskjellige typer undervisning hvor IKT tas i bruk. Vår presentasjon vil etterpå bli delt opp i to hvor vi hver for oss tar opp våre erfaringer med IKT-basert undervisning. André Avias vil først beskrive kurs innenfor språkstudiet Merkantil fransk (på bokmål) mens Camilla Bjørke vil gjøre det samme for språkstudiet Merkantil tysk (på nynorsk).

 

 

1. Kategorisering

 

Vi kategoriserer på en skala av fysisk tilstedeværelse[3] i undervisningen.

 

A.     Tradisjonelle kurs med (varierende) bruk av IKT (eksempel: gi interessante webadresser til studentene, bruk av diskusjonsforum osv.),

B.     Nettbaserte kurs on campus (som er egentlig en hybrid variant hvor graden av nær og fjernundervisning og bruk av IKT kan variere mye avhengig av lærer og fag). Hovedsakelig er lærer og student enten i samme rom eller studentene arbeider autonomt uten lærer og bruker (nesten) bare Internett.

C.    Nettbaserte fjernundervisning kurs (med noen samlinger),

D.    Nettbaserte fjernundervisning kurs (uten samlinger),

 

Plasserer vi våre kurs[4] (se under) i disse kategoriene finner vi ut at kurs nr. 1, 2 og tysk kurs nr. 1 hører under kategori A. Derimot kan kurs nr. 5 settes under kategorien B og nr. 3 (SOFF-prosjektet) under kategorien C. Kategorien D er ennå ikke helt utprøvd hos oss, men vi er i gang nå med et nytt prosjekt (se her under: Lingo-prosjektet) som kan plasseres i den kategorien.

 

Til denne første enkel kategorisering bør man også tilføye noen informasjon om type kurs, dvs. om det gjelder for skriftlig kommunikasjon, om bruken av Internett er først og fremst til søking etter informasjon og/eller til å kommunisere synkron og/eller asynkron. I vår kursportefølje finner vi alle disse varianter. Det vi ikke finner per i dag er muligheter til muntlig trening[5]. Det vil uten tvil bli et større satsingsområde i den nærmeste fremtid innenfor nettbasert språkundervisningen.

 

Andre

Halden/05.12



[1] Det symptomatiske for meg her er tittelen på ITU's konferanse i nov. 2000: "So what ?" som kan lett tolkes  både negativt og positivt.

[2] Og flere vil komme, og, sånn sett, de vil følge livssyklusen til et hvert produkt.

[3] Man kunne lett gjøre det mer detaljert ved å findele "nærhetsgraden", men vi faller ikke for fristelsen.

[4] André Avias er ansvarlig for kurs 1 og 2, Camilla Bjørke for 4 og 5. Begge to har jobbet med kurs 3.

[5] Men som er hovedmålet for vårt Lingo-prosjekt.