Referat

v/ Einar Bjorvand, lingo.uio

Konferanse om IKT i utdanningen

- Nasjonal handlingsplan for etter- og videreutdanning
av lærere i grunnskolen og i videregående opplæring

arrangert av Den Norske Dataforening
i NHOs lokaler, Oslo, 12. mars 1999



Foranledningen for denne konferansen var det forslag til "Nasjonal handlingsplan for etter- og videreutdanning av lærere i grunn- og videregående skole i pedagogisk bruk av IKT" som Den norske Dataforening presenterte for Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomite i desember 1998.

I korthet går planen ut på at man skal bruke ca. 2-3 milliarder over en periode på 3 år for å gi alle 100.000 lærere brukerkompetanse i IKT samt adekvat tilgang for samtlige lærere og elever.

Antydningsvis sies det at alle lærere kan ta Datakortet, en del avmidlene må brukes til utvikling av egnet pedagogisk programvare, alle lærere utstyres med bærbare datamaskiner og alle elever sikres tilgang til maskiner med Internett.

DnDs handlingsplan ble presentert av Lars Monrad Krohn.

Konferansen ble åpnet av statsråd Jon Lilletun som som vanlig var opplagt og "frisk".

På statsråders vis klarte han å si en hel masse om temaet uten egentlig å forespeile noe som helst. Det som er viktige mål er like muligheter, allmenn tilgjengelighet og nye læringsformer - elevens eget arbeid med media og lærestoff står i sentrum i den nye pedagogikken, og det er denne elevens aktive medvirkning som er viktig snarere enn hvor mange maskiner man rår over i klasserommet. Men han innrømmet at det er viktig å styrke lærernes yrkesprofesjonalitet gjennom etter- og videreutdanning.

 

Dataforeningens handlingsplan måtte finne seg i å bli ganske sterkt angrepet av Tron Kleivane fra NHO og direktør Sigmund Lieberg fra departementet (Norsk Læremiddel Sentral).

Hovedkritikken gikk på at DNDs plan var top-down og prematur. NHO staser på å lage prosjekter ved enkelte skoler som de har utstyrt med maskiner og programvare som pilotprosjekter og mente at dette arbeidet med først å finne ut hvordan IKT kan bringes til å fungere ved den enkelte skole var helt nødvendig som et første skritt, dernest måtte det opprettes et samordningsorgan.

Lieberg var om mulig enda krassere og helte en god del kaldt vann i blodet på IKT-romantikerne. IKT var ikke noe Sesam-sesam, og en rekke av de påstandene som ofte kommer opp når det gjelder læring ved hjelp av IKT er naive og overdrevne.

Han mente at den retorikk som brukes rundt IKT ligger svært langt fra elevenes og lærernes hverdagserfaring. De problemer som eksisterer løses ikke som ved et trylleslag ved å pøse ut 2-3 milliarder.

Vi har ikke nødvendig erfarings- og kunnskapsbase for å etterutdanne alle lærere i IKT.

Først må det eksperimenteres og utvikles en stor flora av prosjekter slik at etterutdannede lærere kan gå til ferdige interaktive program på nettet. Han kunne vise til en rekke negative erfaringer med rosenrøde planer.

Det var korte innlegg fra Norsk lærerlag og fra en representant for Ungdommens IT-forum.

Ikke så mye interessant der, bortsett fra at begge poengterte at man må bort fra konseptet med datasaler i skolen. IKT må integreres i skolehverdagen — ellers er det forgjeves.

Det var presentasjoner av undervisningsopplegg — særlig for opplæring/etterutdanning av lærer i IKT — fra

  • Nettskolen (NKI),
  • Kunnskapstorget (Opus Hadsel — Hadsel kommune i Nordland),
  • Opplysningsfilm as demonstrerte hvordan enhver videfilm kan editeres ved innlegging av hyperlinker i selve filmen — tilpasset målgruppens nivå og fokus — med et program som heter SyncroLink.
  • Hep as (case-presentasjoner)
  • Høgskulen i Stord
  • AV-Senteret as (Høgskulen i Volda) (Begge de sistnevnte hadde store studentkull på etterutdanningskurs i IKT for lærere)
  • Datapower as
  • Høgskolen i Oslo som hadde gode erfaringer i spesielle kurs for kvinner i alderen +45.

Rektor ved Kvinneuniversitetet, Marianne Sempler, hadde en interessant presentasjon av prinsipper for bruk av IKT i utdanningen.

IKT må nyttes til å lage problembasert utdanning og kan slik være med å bryte med den formidlende pedagogikk.

Bruk av IKT i skolen må kvalitetssikres og standardiseres og må dessuten forankres lokalt alle forsøk på ovenfra-og-nedad styring uten å ta hensyn til behovet for tilpasning til de lokale forhold, er dømt til å mislykkes.

Konferansen viste klart at det er svært mange aktører på denne arenaen — både kommersielle og offentlige -, men det finnes intet organ som kan samordne, evaluere erfaringer og slik på noe sikt få til en nasjonal og enhetlig satsing.

Det var forbausende lite fokus på pedagogikk og didaktikk ved bruk av IKT i utdanningen.

16.3.1999 Einar Bjorvand

øverst på siden

tilbake