Engelsk mellomfag - OSEN / LINGO.UIO


 
Identifikasjon av projekt / program, med referanser til hjemmesider (planer etc.), kontaktinformasjon, osv.:
Delprosjekt Lingo.UiO
Lagt til: Institutt for britiske og amerikanske studier (IBA) ved Universitetet i Oslo
Kontaktperson: Jarle Ebeling (22 85 67 07)
Hjemmeside: http://www.hf.uio.no/iba/nettkurs/
Kort karakteristikk av programmet / prosjektet:
Delprosjektet inngår i prosjektet Lingo som er underlagt Program for språkfag under Arbeidsgruppen for digitale læremidler. (Del)Prosjektet har utviklet tre mellomfagskurs i engelsk som tilsvarer fullt mellomfagstillegg (10 vekttall). Ett av kursene har gått nå i våres (2000). Alle tre kursene vil gå høsten 2000. Studentene på vårens kurs har for en stor del vært fjernstudenter, men vi har også tatt inn noen vanlige studenter. 13 studenter meldte seg på, tre falt av underveis. Kursene kjøres i et verktøy som heter WebCT.
Vi er per i dag (27.04.00) i ferd med å få inn evalueringsskjemaer fra studentene på vårens kurs, og de er udelt positive til kursformen (se under).
Kommentarene til prosjektorganiseringen henspeiler på prosjektet slik det var organisert i 1999.
1. ENDRING
Her fokuseres på de endringer av praksis som aktivitetene har hatt som mål å få til ved de aktuelle læresteder og, gjennom samarbeid, mer generelt i UH-sektoren. Sentrale indikatorer er: 
1A: Studietilbudets kvalitet og egenskaper
Hvordan har aktivitetene bidratt til bedre læring eller bedre betingelser for læring? Relevante perspektiver å se dette utfra er: 
1Ai: Læringsteori
Hvilke er de læringsteoretiske ståsted og ambisjoner, og hvordan har aktivitetene innfridd eller bidratt til disse? 
Som det framgår av prosjektbeskrivelsen er dette nettbaserte kurs i engelsk (litteratur, kulturkunnskap og språk). All undervisning foregår på nettet gjennom diskusjonsgrupper, chat og epost. Det er ingen samlinger eller tradisjonelle forelesninger i tilknytning til kursene. I steden er det produsert en mengde undervisningsmateriale om de aktuelle emner som det undervises i. Materialet inkluderer søkbare databaser, lenker til eksterne websider, lydfiler og oppgaver.
Lærerens rolle blir endret gjennom at han må tilrettelegge undervisningsstoffet på en helt ny måte, og i større grad enn ved tradisjonell undervisning blir han en veileder og en tilrettelegger.
1Aii: Den lærende
Hvordan har den lærendes situasjon, muligheter, utfordringer og læringsresultater endret seg, og hva er grunnene til dette? Innebærer studietilbudenes / tjenestenes økte rekkevidde også at nye studentgrupper nås? 
Ja, nye studentgrupper nås gjennom nettbaserte kurs.
1Aiii: Læreren
Hvordan har lærerens rolle og oppgaver skiftet karakter, og hva er grunnene til dette? 
Se over.
1Aiv: Annet
Har aktivitetene bidratt til andre former for endring hva angår studietilbudets kvalitet og egenskaper? 
Se over.
1B: Organisasjon
Har aktivitetene bidratt til eller satt igang endringer i organiseringen av læringsarbeidet for de involverte og for enheten(e)? 
1Bi: (Studie)tilbudet
Har aktivitetene bevirket, muliggjort eller ledsaget endringer i studietilbudenes innhold og interne organisering, studieplaner, studiemål, etc.? 
Et helt nytt mellomfagskurs er utviklet. Ellers går de nettbaserte kursene i tillegg til ordinær undervisning foreløpig.
1Bii: Enheten(e)
Er aktivitetene knyttet til endringer i enheten(e)s måte å arbeide på, med ny ansvarsfordeling, nye samarbeidsformer, e.l.? 
Prosjektet har medvirket til samarbeid om utvilkling av kursmateriell blant lærerne ved instituttet, noe som er udelt positivt.
1Biii: Administrativ og faglig ledelse
Hvilken forankring og legitimitet har de endringer aktivitetene bidrar til eller er en del av i administrativ og faglig ledelse på relevante nivåer? 
Utvikling og drift av denne typen kurs krever et tett samarbeid mellom administrasjonen på instituttet, vitenskapelig ansatte og teknisk personell på fakultetsnivå.
1Biv: Annet
Har aktivitetene på annen måte bidratt til organisatoriske endringer? 
Foreløpig ikke.
1C: Leveranser / frambragte produkter og tjenester
Hva har aktivitetene frambragt av konkrete leveranser i form av etablerte tjenester og produkter, og på hvilket nivå av ferdigstillelse (prototype, ferdig produksjon, etc.)? Spesielt følgende spørsmål er sentrale i denne sammenheng: 
1Ci: Læremidler, tjenester og løsninger
Har aktivitetene frambragt løsninger for administrasjon og gjennomføring av nettbasert læring, tjenester for prosesstøtte, funksjonalitet for identifisering, produksjon og presentasjon av innhold, eller forøvrig medier, ressurser og verktøy som støtter læringsprosesser? 
Det har blitt utviklet undervisningsmateriell som moderinstitusjonen (IBA) vil ha nytte av framover uavhengig av kursenes framtid.
1Cii: Infrastruktur Har aktivitetene utviklet basistjenester som muliggjør mer høyereliggende, brukernære læringstjenster og -applikasjoner? 
1Ciii: Publisering
På hvilke måter er aktivitetenes resultater og refleksjonen rundt disse gjort kjent gjennom publisering nasjonalt og internasjonalt? 
-- Seminarer på instituttet og fakultetet
-- Etterutdanningskurs i engelsk for lærere
-- Ett av kursene vil bli presentert på TaLC 2000
1Civ: Skalering
I hvilken grad og på hvilke måter kan aktivitetenes leveranser skaleres opp utover nåværende nivå, volum, utstrekning eller omfang?
Innholdet i kursene ligger fast. Det tekniske rundt kursene kan naturligvis skaleres opp og ned i takt med studentmassen.
1Cv: Annet
Har aktivitetene ført til andre typer leveranser? 
1D: Holdninger / kultur
Har aktivitetene omfattet, katalysert, eller inngått i kulturelle og holdningsmessige endringsprosesser, hvor ITs rolle i læringsarbeidet, pedagogisk nyorientering og organisasjonsutvikling har en sentral plass? 
1Di: Holdninger / kultur
Har aktivitetene omfattet, katalysert, eller inngått i kulturelle og holdningsmessige endringsprosesser, hvor ITs rolle i læringsarbeidet, pedagogisk nyorientering og organisasjonsutvikling har en sentral plass? 
De lærerne som deltar i prosjektet og leder kurs får bedret sin IKT-kompetanse betraktelig, og ser tydelig hva som trengs av undervisningsmateriell og pedagogisk kompetanse for å drive nettkurs.
2. INTEGRASJON OG SAMARBEID
Her er fokus på i hvilken grad aktivitetene har klart å gå utover lokale enkelttiltak og istedet etablere brede samarbeidsmiljøer med gode synergieffekter og med forbindelser til sektoren nasjonalt og internasjonalt, slik at resultater og refleksjon får et bredere nedslagsfelt. 
2i: Ulike fag ved samme institusjon
Har en klart å etablere dype og forpliktende samarbeidsformer mellom ulike fag med visse fellesnevnere ved samme institusjon, f.eks. innen eksperimentelle fag, innen språkfag, etc.? 
Nei.
2ii: Samme fag ved ulike institusjoner
Har en klart å etablere dype og forpliktende samarbeidsformer mellom samme fag med visse fellesnevnere ved ulike institusjoner, f.eks. innen kjemi ved flere universiteter og høyskoler? 
Nei.
2iii: Nasjonale fellesskap med samme læringskultur og fokus
Har en klart å bygge opp brede samarbeidsmiljøer innen sektoren med felles interesse for IT som medium og pedagogisk innovasjon? 
Nei.
2iv: Gjenbruk av og tilgjengelighet til produkter og tjenester
I hvilken grad og på hvilken måte er de produkter og tjenester aktivitetene har bygget opp gjort tilgjengelig for gjenbruk av og integrasjon i andre studietilbyderes studietilbud? 
Ingen foreløpig, men på sikt vil noe av det vi har gjort  i Oslo bli å finne igjen ved de to samarbeidende institusjoner, Høgskolene i Telemark (Bø) og Østfold (Halden).
2v: Studietilbud på tvers av institusjoner
Har det blitt etablert felles studietilbud på tvers av institusjoner, eller andre former for tverrinstitusjonelle samarbeid om felles tilbud og tjenester? 
Foreløpig bare samarbeid om kursinnhold.
2vi: Prosjekteksterne prosesser
Har aktivitetene klart å adressere, nyttiggjøre seg og bidra til pågående prosjekteksterne prosesser i UH-sektoren nasjonalt? 
Nei.
2vii: Internasjonalisering
Har en innen rammene for aktivitetene klart å etablere relasjoner til internasjonale aktører og fagmiljøer? Hva består disse relasjoner i og hva har de ført til? 
Nei.
3. PROSESS
Her fokuserer en på de organisatoriske prosesser som har støttet eller eventuelt forhindret aktivitetenes muligheter til å få til de endringer som er adressert under "1. Endring" og "2. Integrasjon og samarbeid". Kan de organisatoriske prosesser kaste lys over det enkelte programs/prosjekts resultater? Kan man trekke ut noe lærdom for framtidig prosjektinitiering og -gjennomføring? Relevante spørsmål å besvare vedrørende disse forhold omfatter: 
3i: Programdesign
Arbeidsgruppen organiserer prosjektvirksomheten i programmer som strukturerer prosjektportefølje, retningslinjer og oppfølging. Har måten det aktuelle program er utformet (organisasjonsstruktur, beslutningsmekanismer, etc.) vært befordrende eller hemmende på aktivitetene? Hvordan ser dette ut fra henholdsvis program- og prosjektnivå? 
Vanskelig å si noe om det fra delprosjektnivå, men for oss her i Oslo har f.eks. programnivået vært usynlig. Vi har kun forholdt oss til prosjektnivået, og det har fungert greit.
3ii: Styringsmekanismer
Har de styringsmekanismer (hvilke?) som program og prosjektaktiviteter hver for seg har hatt til rådighet vært gode nok til å få til de ønskede endringer? 
Ja, hvis det med det er ment at vi har fått til å lage nettkurs som inngår i instituttets undervisningstilbud. Men dette skyldes at vi fikk penger, ikke "styringsmekanismene".
3iii: Prosjektorganisering
Hvordan har det enkelte prosjekt vært organisert og hva er erfaringene med denne prosjektformen? 
Vårt (del)prosjekt har vært ledet av en prosjektleder og hatt inntil 5 prosjektmedarbeidere. Prosjektmedarbeiderne har bare kunnet jobbe deltid på prosjektet, noe som har ført til en noe ujevn framdrift.
3iv: Pengestrøm, logistikk og informasjon
Har tidspunkt for tildeling av midler, rapporteringsrutiner og informasjonsflyt forøvrig fungert tilfredsstillende? 
For 1999 -- ja.
3v: Investerte ressurser
Hva er forholdet mellom investerte ressurser (gjør rede for midler, arbeidskraft, etc. for program, prosjekt, aktivitet; legg ved regnskap) og de resultater som er oppnådd? 
Produkt: 900 000 har gitt nettkurs tilsvarende 10 vekttall
Prosess: 900 000 har:
-- gitt god grobunn for samarbeid om utvikling av flere kurs og kursmoduler internt ved instituttet og mellom institusjoner
-- gitt interesse for mer bruk av IKT i undervisning blant ansatte
-- høynet de ansattes IKT-kompetanse
-- styrket instituttets stilling og anseelse
3vi: Gode og dårlige sider
Hvis en må framheve en positiv og en negativ faktor ved programmets / prosjektets arbeidsmåte, hva er disse to faktorene? 
Positiv: samarbeid om utvikling av undervisningsmateriell
Negativ: prosjektet ikke en prioritert oppgave siden bare prosjektleder kan jobbe fulltid på prosjektet
3vii: Annet
Andre synspunkter på organisasjonen av aktivitetene?