Engelsk språkhistorie / LINGO.NTNU

Identifikasjon av projekt / program, med referanser til hjemmesider (planer etc.), kontaktinformasjon, osv.:
Delprosjekt innenfor LINGO-prosjektet: Nettbasert versjon av særemnet HF ENG 231, NTNU (Delprosjektet hadde opprinnelig navnet CYNEWULF).

Nettsted: http://www.hf.ntnu.no/engelsk/staff/johannesson/!oe/hfeng231.htm

Kontaktperson: nils.johannesson@hf.ntnu.no
Kort karakteristikk av programmet / prosjektet:
Et nettsted som kan fungere som basis for et fjernundervisningstilbud i Engelsk språkhistorie, eller som et supplement til mer tradisjonell forelesningsbasert undervisning, er blitt utviklet i tidsrommet V1999–V2000. Arbeidet innenfor LINGO-prosjektet har omfattet fremstilling av annoterte gammel- og middelengelske tekster i HTML-format med lenker mellom tekst og ordliste/kommentarer. I tillegg er det blitt gjort opptak av enkelte tekster og enkeltord for å tydeliggjøre lydutviklingene i det engelske språk mellom 700 og 1500. Som et ledd i det regulære utviklingsarbeidet ved Engelsk institutt, NTNU, er forelesninger og gammelengelske morfologiøvelser lagt ut på nettet, og to kompendier av Johannesson (om henholdsvis middelengelsk og tidlig moderne engelsk) er blitt konvertert til HTML-format og integrert i nettstedet.

1. ENDRING
Her fokuseres på de endringer av praksis som aktivitetene har hatt som mål å få til ved de aktuelle læresteder og, gjennom samarbeid, mer generelt i UH-sektoren. Sentrale indikatorer er:
1A: Studietilbudets kvalitet og egenskaper
Hvordan har aktivitetene bidratt til bedre læring eller bedre betingelser for læring? Relevante perspektiver å se dette utfra er:
1Ai: Læringsteori
Hvilke er de læringsteoretiske ståsted og ambisjoner, og hvordan har aktivitetene innfridd eller bidratt til disse?
<skriv her>
1Aii: Den lærende
Hvordan har den lærendes situasjon, muligheter, utfordringer og læringsresultater endret seg, og hva er grunnene til dette? Innebærer studietilbudenes / tjenestenes økte rekkevidde også at nye studentgrupper nås?
HF ENG 231 er blitt tilbudt som et nettbasert studietilbud H1999 og V2000. Språkhistorie har alltid vært en disiplin med lav rekruttering; i den grad en kan si noe med utgangspunkt i så lave tall, så har studenttilstrømningen tatt seg opp noe med det nye opplegget (7 kandidater påmeldt til eksamen i høstsemestert, 3 i vårsemesteret). I forbindelse med kursevalueringen i høstsemesteret fremholdt enkelte studenter at de ikke ville ha hatt anledning til å delta i forelesninger, og at det nye opplegget åpnet studiemuligheter for dem som ellers ikke ville ha vært tilgjengelig. Det betyr m.a.o. at nye studentgrupper nås med det nye opplegget.

For studentene er den største forskjellen at de i langt høyere grad enn før kan styre sin egen studietakt og studieprogresjon. Samtidig stiller opplegget større krav til selvdisiplin gjennom at de ukentlige forelesningene ikke er til stede som en strukturerende faktor i studiet. En student sa seg savne den sosiale kontakten i forbindelse med forelesningene, for andre var dette ikke noe problem i det hele tatt.

Studentene får, i tillegg til en presentasjon av det faglige stoffet som tilsvarer presentasjonen i forelesningene, adgang til interaktive øvelser som gjør at de lettere og raskere vil kunne mestre den noe komplekse gemmelengelske morfologien, og dermed kunne arbeide mer effektivt med de gammelengelske tekstene.

I tillegg har studentene anledning til å stille spørsmål til læreren til enhver tid (via e-post), og til å delta i et diskusjonsforum.
1Aiii: Læreren
Hvordan har lærerens rolle og oppgaver skiftet karakter, og hva er grunnene til dette?
For læreren betyr det nye opplegget at mer tid vil kunne brukes til å ta seg av individuelle spørsmål fra studentene. Samtidig, dersom nettstedet brukes til fjernundervisning, betyr det dessverre at en mister den mer direkte kontakten med studentene. Redusert tidsbruk til undervisning i språkhistorie betyr selvfølgelig at ressureser frigis som kan brukes til mer ‘nyttige’ (i termer av vekttallsproduksjon) aktiviteter ved instituttet.
1Aiv: Annet
Har aktivitetene bidratt til andre former for endring hva angår studietilbudets kvalitet og egenskaper?
<skriv her>
1B: Organisasjon
Har aktivitetene bidratt til eller satt igang endringer i organiseringen av læringsarbeidet for de involverte og for enheten(e)?
1Bi: (Studie)tilbudet
Har aktivitetene bevirket, muliggjort eller ledsaget endringer i studietilbudenes innhold og interne organisering, studieplaner, studiemål, etc.?
Det nye opplegget har gjort det mulig å tilby særemnet Engelsk språkhistorie hvert semester, noe som medfører økte valgmuligheter for mellom- og hovedfagstudenter.
1Bii: Enheten(e)
Er aktivitetene knyttet til endringer i enheten(e)s måte å arbeide på, med ny ansvarsfordeling, nye samarbeidsformer, e.l.?
<skriv her>
1Biii: Administrativ og faglig ledelse
Hvilken forankring og legitimitet har de endringer aktivitetene bidrar til eller er en del av i administrativ og faglig ledelse på relevante nivåer?
<skriv her>
1Biv: Annet
Har aktivitetene på annen måte bidratt til organisatoriske endringer?
<skriv her>
1C: Leveranser / frambragte produkter og tjenester
Hva har aktivitetene frambragt av konkrete leveranser i form av etablerte tjenester og produkter, og på hvilket nivå av ferdigstillelse (prototype, ferdig produksjon, etc.)? Spesielt følgende spørsmål er sentrale i denne sammenheng:
1Ci: Læremidler, tjenester og løsninger
Har aktivitetene frambragt løsninger for administrasjon og gjennomføring av nettbasert læring, tjenester for prosesstøtte, funksjonalitet for identifisering, produksjon og presentasjon av innhold, eller forøvrig medier, ressurser og verktøy som støtter læringsprosesser?
Har aktivitetene frambragt løsninger for administrasjon og gjennomføring av nettbasert læring, ... ? Ja; se ovenfor (særlig avsnittet ‘Kort karakteristikk’).
1Cii: InfrastrukturHar aktivitetene utviklet basistjenester som muliggjør mer høyereliggende, brukernære læringstjenster og -applikasjoner? <skriv her>
1Ciii: Publisering
På hvilke måter er aktivitetenes resultater og refleksjonen rundt disse gjort kjent gjennom publisering nasjonalt og internasjonalt?
<skriv her>
1Civ: Skalering
I hvilken grad og på hvilke måter kan aktivitetenes leveranser skaleres opp utover nåværende nivå, volum, utstrekning eller omfang?
Det ville være helt uproblematisk å integrere studenter fra andre læresteder som driver med samme type undervisning, dersom andre lærere ville akseptere å gi fra seg priviliegiet å få holde egne forelesninger i emnet.
1Cv: Annet
Har aktivitetene ført til andre typer leveranser?
<skriv her>
1D: Holdninger / kultur
Har aktivitetene omfattet, katalysert, eller inngått i kulturelle og holdningsmessige endringsprosesser, hvor ITs rolle i læringsarbeidet, pedagogisk nyorientering og organisasjonsutvikling har en sentral plass?
1Di: Holdninger / kultur
Har aktivitetene omfattet, katalysert, eller inngått i kulturelle og holdningsmessige endringsprosesser, hvor ITs rolle i læringsarbeidet, pedagogisk nyorientering og organisasjonsutvikling har en sentral plass?
<skriv her>
2. INTEGRASJON OG SAMARBEID
Her er fokus på i hvilken grad aktivitetene har klart å gå utover lokale enkelttiltak og istedet etablere brede samarbeidsmiljøer med gode synergieffekter og med forbindelser til sektoren nasjonalt og internasjonalt, slik at resultater og refleksjon får et bredere nedslagsfelt.
2i: Ulike fag ved samme institusjon
Har en klart å etablere dype og forpliktende samarbeidsformer mellom ulike fag med visse fellesnevnere ved samme institusjon, f.eks. innen eksperimentelle fag, innen språkfag, etc.?
Ikke når det gjelder språkhistorie.
2ii: Samme fag ved ulike institusjoner
Har en klart å etablere dype og forpliktende samarbeidsformer mellom samme fag med visse fellesnevnere ved ulike institusjoner, f.eks. innen kjemi ved flere universiteter og høyskoler?
Nei, dessverre.
2iii: Nasjonale fellesskap med samme læringskultur og fokus
Har en klart å bygge opp brede samarbeidsmiljøer innen sektoren med felles interesse for IT som medium og pedagogisk innovasjon?
<skriv her>
2iv: Gjenbruk av og tilgjengelighet til produkter og tjenester
I hvilken grad og på hvilken måte er de produkter og tjenester aktivitetene har bygget opp gjort tilgjengelig for gjenbruk av og integrasjon i andre studietilbyderes studietilbud?
<skriv her>
2v: Studietilbud på tvers av institusjoner
Har det blitt etablert felles studietilbud på tvers av institusjoner, eller andre former for tverrinstitusjonelle samarbeid om felles tilbud og tjenester?
<skriv her>
2vi: Prosjekteksterne prosesser
Har aktivitetene klart å adressere, nyttiggjøre seg og bidra til pågående prosjekteksterne prosesser i UH-sektoren nasjonalt?
<skriv her>
2vii: Internasjonalisering
Har en innen rammene for aktivitetene klart å etablere relasjoner til internasjonale aktører og fagmiljøer? Hva består disse relasjoner i og hva har de ført til?
<skriv her>
3. PROSESS
Her fokuserer en på de organisatoriske prosesser som har støttet eller eventuelt forhindret aktivitetenes muligheter til å få til de endringer som er adressert under "1. Endring" og "2. Integrasjon og samarbeid". Kan de organisatoriske prosesser kaste lys over det enkelte programs/prosjekts resultater? Kan man trekke ut noe lærdom for framtidig prosjektinitiering og -gjennomføring? Relevante spørsmål å besvare vedrørende disse forhold omfatter:
3i: Programdesign
Arbeidsgruppen organiserer prosjektvirksomheten i programmer som strukturerer prosjektportefølje, retningslinjer og oppfølging. Har måten det aktuelle program er utformet (organisasjonsstruktur, beslutningsmekanismer, etc.) vært befordrende eller hemmende på aktivitetene? Hvordan ser dette ut fra henholdsvis program- og prosjektnivå?
Jeg finner det vanskelig å forholde meg til de enkelte spørsmålene her. La meg i steden si at LINGO-prosjektet har gjort det mulig for meg å gjennomføre mine ideer om nettbasert språkhistorieundervisning, gjennom frikjøp av meg fra regulær undervisning, og gjennom å stille eksperthjelp til rådighet for lydopptak og -redigering. For øvrig har jeg ikke hatt noen som helst følelse av at min virksomhet har blitt påvirket (styrt) i noen retning. Dermed vil jeg vel fremholde som en ‘positiv faktor ved programmets arbeidsmåte’ (3vi) nettopp dette at den enkelte deltaker har hatt så stor frihet til å arbeide på sin egen måte for å realisere sine egne ideer. Negative sider? Muligens at enkelte av de nasjonale samlingene ikke ga det helt store utbyttet for meg personlig.
3ii: Styringsmekanismer
Har de styringsmekanismer (hvilke?) som program og prosjektaktiviteter hver for seg har hatt til rådighet vært gode nok til å få til de ønskede endringer?
<skriv her>
3iii: Prosjektorganisering
Hvordan har det enkelte prosjekt vært organisert og hva er erfaringene med denne prosjektformen?
<skriv her>
3iv: Pengestrøm, logistikk og informasjon
Har tidspunkt for tildeling av midler, rapporteringsrutiner og informasjonsflyt forøvrig fungert tilfredsstillende?
<skriv her>
3v: Investerte ressurser
Hva er forholdet mellom investerte ressurser (gjør rede for midler, arbeidskraft, etc. for program, prosjekt, aktivitet; legg ved regnskap) og de resultater som er oppnådd?
<skriv her>
3vi: Gode og dårlige sider
Hvis en må framheve en positiv og en negativ faktor ved programmets / prosjektets arbeidsmåte, hva er disse to faktorene?
<skriv her>
3vii: Annet
Andre synspunkter på organisasjonen av aktivitetene?
<skriv her>