Engelsk vitenskapelig skriving / LINGO.NTNU

Identifikasjon av projekt / program, med referanser til hjemmesider (planer etc.), kontaktinformasjon, osv.:
Utvikling og bruk av nettbasert supplement til undervisning i faglig (naturvitenskapelig) artikkelskriving for doktor ing. Studenter.

Nancy Lea Eik-Nes, Institutt for anvendt språkvitenskap, NTNU.

Vevside: http://www.lingo.ntnu.no/techeng/
Kort karakteristikk av programmet / prosjektet:
En prototyp av programmet ble utviklet for å bruke IKT som supplement til vanlig undervisning. Hovedmålet var å øke faglig kommunikasjon mellom studenter/lærer, og studenter/studenter.

Programmet gir studentene tilgang til fagstoff, oppgaver, tekstmodeller, pluss oversikt over kursets framgang og medstudenter. Studenter i faget har ofte forpliktelser som hindre dem i å være tilstede; vevsidene gjør det mulig for dem å allikevel delta interaktivt i faget, tross fravær.

1. ENDRING
Her fokuseres på de endringer av praksis som aktivitetene har hatt som mål å få til ved de aktuelle læresteder og, gjennom samarbeid, mer generelt i UH-sektoren. Sentrale indikatorer er:
1A: Studietilbudets kvalitet og egenskaper
Hvordan har aktivitetene bidratt til bedre læring eller bedre betingelser for læring? Relevante perspektiver å se dette utfra er:
1Ai: Læringsteori
Hvilke er de læringsteoretiske ståsted og ambisjoner, og hvordan har aktivitetene innfridd eller bidratt til disse?
Målet for emnet "naturvitenskapelig artikkelskriving" er å bidra til studentenes utvikling av skriveferdigheter (på engelsk), skriving og forståelse av forskjellige vitenskapelige sjangre, og skriftlig og muntlig presentasjon av eget vitenskapelig arbeid i forskjellige fora.

Det legges stor vekt på skriving som læringsmetode, skriving som prosess, og skriving i fellesskap. Faget er på engelsk, og det er viktig for studentene å få erfaring i å lese, analysere og skrive fagstoff på engelsk.

IKT har gjort det mulig å holde tett kontakt med studentene mens de utvikler sine tanker, språk og tekster. Det er mulig med raske tilbakemeldinger og hyppigere kontakt enn med "vanlige" fag (1 dobbel-time i uken).
1Aii: Den lærende
Hvordan har den lærendes situasjon, muligheter, utfordringer og læringsresultater endret seg, og hva er grunnene til dette? Innebærer studietilbudenes / tjenestenes økte rekkevidde også at nye studentgrupper nås?
Studentene leverer inn flere tekster (loggbøker via e-post, øvinger, osv.) enn tidligere. Det ser ut som om det er to årsaker til dette: 1) det er mer oppfølging/registering av innkommende tekster 2) det er rask tilbakemelding på tekstene som kommer inn. Læreren eller medstudenter kan respondere i løpet av minutter i stedet for i løpet av uken.

Via nettet har studentene lett og ubegrenset tilgang til kursinformasjon, tekstmodeller, medstudenter og læreren via nettet.

Læreren tolker studentenes høy aktivitetsnivå som et vesentlig bidrag til studentenes faglig identitetsutvikling.
1Aiii: Læreren
Hvordan har lærerens rolle og oppgaver skiftet karakter, og hva er grunnene til dette?
Hyppig tilbakemelding blir ofte besvart med nye meldinger/tilbakemeldinger, og dialogen mellom lærer og student via e-post er styrket. Det er tidkrevende, men inspirerende å ha kontakt med studenter som viser interesse i faget i kombinasjon med sine egne arbeidsfelt.

På grunn av registrering er det lettere å merke når studenter har vært aktiv, men det er også lettere å se når studenten kanskje trenger en liten oppmuntring til framgang.

Ved sine kommentarer, både direkte til læreren og som forslag på "tavla", har studentene tatt på seg videreutvikling av faget. Læreren må ta utfordringer og være med og finne mer stoff, nye innfallsvinkler, osv.
1Aiv: Annet
Har aktivitetene bidratt til andre former for endring hva angår studietilbudets kvalitet og egenskaper?
Det virker som om det er større åpenhet blant studentene og mellom studentene og læreren - på grunn av hyppig kontakt via nettet.
1B: Organisasjon
Har aktivitetene bidratt til eller satt igang endringer i organiseringen av læringsarbeidet for de involverte og for enheten(e)?
1Bi: (Studie)tilbudet
Har aktivitetene bevirket, muliggjort eller ledsaget endringer i studietilbudenes innhold og interne organisering, studieplaner, studiemål, etc.?
Som resultat av studentenes nysgjerrighet, viljen til å skrive til læreren og til oppslagstavla blir emnet rikere - mer stoff, flere aktiviteter og øvelser blir tilgjengelig for hvert semester. Nesten alle studenter har bidratt direkte til videreutvikling av faget.
1Bii: Enheten(e)
Er aktivitetene knyttet til endringer i enheten(e)s måte å arbeide på, med ny ansvarsfordeling, nye samarbeidsformer, e.l.?
Faget har alltid vært tilbudt studenter med forskjellige naturvitenskapelige interesser. IKT har gjort interaksjon lettere, og hyppigere mellom fagfeltene. Nettsidene har ikke vært beskyttet, slik at det er flere fra flere fag som har sett på sidene og ønsket å delta i skrivetilbudet.
1Biii: Administrativ og faglig ledelse
Hvilken forankring og legitimitet har de endringer aktivitetene bidrar til eller er en del av i administrativ og faglig ledelse på relevante nivåer?
<skriv her>
1Biv: Annet
Har aktivitetene på annen måte bidratt til organisatoriske endringer?
<skriv her>
1C: Leveranser / frambragte produkter og tjenester
Hva har aktivitetene frambragt av konkrete leveranser i form av etablerte tjenester og produkter, og på hvilket nivå av ferdigstillelse (prototype, ferdig produksjon, etc.)? Spesielt følgende spørsmål er sentrale i denne sammenheng:
1Ci: Læremidler, tjenester og løsninger
Har aktivitetene frambragt løsninger for administrasjon og gjennomføring av nettbasert læring, tjenester for prosesstøtte, funksjonalitet for identifisering, produksjon og presentasjon av innhold, eller forøvrig medier, ressurser og verktøy som støtter læringsprosesser?
Ja!
1Cii: InfrastrukturHar aktivitetene utviklet basistjenester som muliggjør mer høyereliggende, brukernære læringstjenster og -applikasjoner? Jeg forstår ikke hva som menes her.
1Ciii: Publisering
På hvilke måter er aktivitetenes resultater og refleksjonen rundt disse gjort kjent gjennom publisering nasjonalt og internasjonalt?
Aktivitene blir presentert bl.a. på et kurs for lærere ved Chalmers tekniska högskolan, Gøteborg. (Som holdes ved Queens College, Oxford, England.)

Det er også kommunikasjon med ansvarlige for naturvitenskapelig skriving ved universitetet i Bari, Italia.

Annen publisering kommer som artikler, evt. som en del av en doktorgrad.
1Civ: Skalering
I hvilken grad og på hvilke måter kan aktivitetenes leveranser skaleres opp utover nåværende nivå, volum, utstrekning eller omfang?
Tilbudet kan lett omformes til å bruke i flere fag som har skriving/publisering som mål - d.v.s. samtlige universitetsfag.
1Cv: Annet
Har aktivitetene ført til andre typer leveranser?
Et tilsvarende kurs er under utvikling ved engelsk institutt.
1D: Holdninger / kultur
Har aktivitetene omfattet, katalysert, eller inngått i kulturelle og holdningsmessige endringsprosesser, hvor ITs rolle i læringsarbeidet, pedagogisk nyorientering og organisasjonsutvikling har en sentral plass?
1Di: Holdninger / kultur
Har aktivitetene omfattet, katalysert, eller inngått i kulturelle og holdningsmessige endringsprosesser, hvor ITs rolle i læringsarbeidet, pedagogisk nyorientering og organisasjonsutvikling har en sentral plass?
Det er ikke store endringer hos læreren eller studentene i faget, ettersom begge deler var vant til å bruke IKT fra før (terskelen var lav fra starten).
2. INTEGRASJON OG SAMARBEID
Her er fokus på i hvilken grad aktivitetene har klart å gå utover lokale enkelttiltak og istedet etablere brede samarbeidsmiljøer med gode synergieffekter og med forbindelser til sektoren nasjonalt og internasjonalt, slik at resultater og refleksjon får et bredere nedslagsfelt.
2i: Ulike fag ved samme institusjon
Har en klart å etablere dype og forpliktende samarbeidsformer mellom ulike fag med visse fellesnevnere ved samme institusjon, f.eks. innen eksperimentelle fag, innen språkfag, etc.?
<skriv her>
2ii: Samme fag ved ulike institusjoner
Har en klart å etablere dype og forpliktende samarbeidsformer mellom samme fag med visse fellesnevnere ved ulike institusjoner, f.eks. innen kjemi ved flere universiteter og høyskoler?
<skriv her>
2iii: Nasjonale fellesskap med samme læringskultur og fokus
Har en klart å bygge opp brede samarbeidsmiljøer innen sektoren med felles interesse for IT som medium og pedagogisk innovasjon?
<skriv her>
2iv: Gjenbruk av og tilgjengelighet til produkter og tjenester
I hvilken grad og på hvilken måte er de produkter og tjenester aktivitetene har bygget opp gjort tilgjengelig for gjenbruk av og integrasjon i andre studietilbyderes studietilbud?
<skriv her>
2v: Studietilbud på tvers av institusjoner
Har det blitt etablert felles studietilbud på tvers av institusjoner, eller andre former for tverrinstitusjonelle samarbeid om felles tilbud og tjenester?
<skriv her>
2vi: Prosjekteksterne prosesser
Har aktivitetene klart å adressere, nyttiggjøre seg og bidra til pågående prosjekteksterne prosesser i UH-sektoren nasjonalt?
<skriv her>
2vii: Internasjonalisering
Har en innen rammene for aktivitetene klart å etablere relasjoner til internasjonale aktører og fagmiljøer? Hva består disse relasjoner i og hva har de ført til?
<skriv her>
3. PROSESS
Her fokuserer en på de organisatoriske prosesser som har støttet eller eventuelt forhindret aktivitetenes muligheter til å få til de endringer som er adressert under "1. Endring" og "2. Integrasjon og samarbeid". Kan de organisatoriske prosesser kaste lys over det enkelte programs/prosjekts resultater? Kan man trekke ut noe lærdom for framtidig prosjektinitiering og -gjennomføring? Relevante spørsmål å besvare vedrørende disse forhold omfatter:
3i: Programdesign
Arbeidsgruppen organiserer prosjektvirksomheten i programmer som strukturerer prosjektportefølje, retningslinjer og oppfølging. Har måten det aktuelle program er utformet (organisasjonsstruktur, beslutningsmekanismer, etc.) vært befordrende eller hemmende på aktivitetene? Hvordan ser dette ut fra henholdsvis program- og prosjektnivå?
<skriv her>
3ii: Styringsmekanismer
Har de styringsmekanismer (hvilke?) som program og prosjektaktiviteter hver for seg har hatt til rådighet vært gode nok til å få til de ønskede endringer?
<skriv her>
3iii: Prosjektorganisering
Hvordan har det enkelte prosjekt vært organisert og hva er erfaringene med denne prosjektformen?
<skriv her>
3iv: Pengestrøm, logistikk og informasjon
Har tidspunkt for tildeling av midler, rapporteringsrutiner og informasjonsflyt forøvrig fungert tilfredsstillende?
<skriv her>
3v: Investerte ressurser
Hva er forholdet mellom investerte ressurser (gjør rede for midler, arbeidskraft, etc. for program, prosjekt, aktivitet; legg ved regnskap) og de resultater som er oppnådd?
<skriv her>
3vi: Gode og dårlige sider
Hvis en må framheve en positiv og en negativ faktor ved programmets / prosjektets arbeidsmåte, hva er disse to faktorene?
<skriv her>
3vii: Annet
Andre synspunkter på organisasjonen av aktivitetene?
<skriv her>