Fransk fonologi / LINGO.NTNU

Identifikasjon av projekt / program, med referanser til hjemmesider (planer etc.), kontaktinformasjon, osv.:
Fransk fonologi – HF FRA 104: http://www.lingo.ntnu.no/fransk104/
Brukernavn og passord: adl.

Ingvald Sivertsen, NTNU, Romansk institutt
Kort karakteristikk av programmet / prosjektet:
Læreprogrammet i fransk fonologi gjør det mulig å gi all undervisning i fransk fonologi som fjernundervisning. Deler av programmet kan brukes som supplement til vanlig undervisning på campus. Denne undervisningen blir tradisjonelt gitt som 26 timer teoriundervisning og 10 timer i språklaboratorium. Lærestoffet er basert på en lærebok etter avtale med rettighetshaver.

1. ENDRING
Her fokuseres på de endringer av praksis som aktivitetene har hatt som mål å få til ved de aktuelle læresteder og, gjennom samarbeid, mer generelt i UH-sektoren. Sentrale indikatorer er:
1A: Studietilbudets kvalitet og egenskaper
Hvordan har aktivitetene bidratt til bedre læring eller bedre betingelser for læring? Relevante perspektiver å se dette utfra er:
1Ai: Læringsteori
Hvilke er de læringsteoretiske ståsted og ambisjoner, og hvordan har aktivitetene innfridd eller bidratt til disse?
Som supplement til vanlig undervisning er meningen med programmet å gi den enkelte student muligheten for selvstudium uten hensyn til progresjonen i "klasseromsundervisningen", og dessuten til direkte kommunikasjon med faglærer også utenom undervisnings- og konferansetider på universitetet.
Erfaringene fra høsten 1999 er entydig positive i den forstand at de av våre studenter som har benyttet seg av dette tilbudet, i sin evaluering gir uttrykk for at dette er et meget nyttig tilbud.
1Aii: Den lærende
Hvordan har den lærendes situasjon, muligheter, utfordringer og læringsresultater endret seg, og hva er grunnene til dette? Innebærer studietilbudenes / tjenestenes økte rekkevidde også at nye studentgrupper nås?
Læringsprogrammet er en del av det nettbaserte grunnfaget i fransk som Romansk institutt ved NTNU og Romansk institutt i Bergen i fellesskap tilbyr høsten 2000. Målgruppen for dette fjernundervisningstilbudet er først og fremst lærere som er tilsatt i ungdomsskole og videregående skole, men som ikke har annen kompetanse i fransk enn tilsvarende B/C-språk fra videregående skole.
1Aiii: Læreren
Hvordan har lærerens rolle og oppgaver skiftet karakter, og hva er grunnene til dette?
Lærerens rolle endres i retning av å bli mer veilederens enn kunnskapsdistributørens. Årsaken til dette er at terskelen for å henvende seg til læreren for å få veiledning blir lavere i og med muligheten for å bruke e-post og diskusjonsforum.
1Aiv: Annet
Har aktivitetene bidratt til andre former for endring hva angår studietilbudets kvalitet og egenskaper?
Først og fremst er dette prosjektet et del av et større prosjekt som gir grunnlag for et studietilbud en ikke tidligere har vært i stand til å gi. For de nærstudentene innebærer det nettbaserte tilbudet økte muligheter for individuell tempo- og nivådifferensiering.
1B: Organisasjon
Har aktivitetene bidratt til eller satt igang endringer i organiseringen av læringsarbeidet for de involverte og for enheten(e)?
1Bi: (Studie)tilbudet
Har aktivitetene bevirket, muliggjort eller ledsaget endringer i studietilbudenes innhold og interne organisering, studieplaner, studiemål, etc.?
I noen grad inviterer dette studietilbudet studentene til å orientere seg ut i verden, ved at det legges lenker til relevante nettsteder. På sikt er det naturlig å tro at en ved å oppmuntre studentenes aktive kunnskapssøking vil få studieopplegg og eksamensformer som i mindre grad enn tidligere er definert ut fra et på forhånd avgrenset pensum.
1Bii: Enheten(e)
Er aktivitetene knyttet til endringer i enheten(e)s måte å arbeide på, med ny ansvarsfordeling, nye samarbeidsformer, e.l.?
Utvikling og drift av nettbaserte opplegg har gitt anledning til å knytte hovedfagsstudenter og nylig uteksaminerte kandidater tettere til de faglige aktivitetene på instituttet, og samarbeidet med et institutt på et annet universitet i forbindelse med utviklingen av det nasjonale grunnfagstilbudet har naturlig nok hatt et nært samarbeid mellom de to instituttene som forutsetning. Dette samarbeidet har i stor grad foregått via epost, telefonkonferanser og synkron kommunikasjon på nettet.- Det nettbaserte grunnfagstilbudet er lagt inn i en MOO der ambisjonen er å skape en virtuell campus og et virtuelt språkinstitutt. Se http://cmc.uib.no/iveren for et foreløpig inntrykk.
1Biii: Administrativ og faglig ledelse
Hvilken forankring og legitimitet har de endringer aktivitetene bidrar til eller er en del av i administrativ og faglig ledelse på relevante nivåer?
Utviklingen av det nye grunnfaget og lingoprosjektet har fått mye og udelt positiv oppmerksomhet ved Historisk -filosofisk fakultet ved NTNU. Fakultetet nevner spesielt Lingo-prosjektet i sine strategiske planer. På Romansk institutt har Lingo-prosjektet god forankring i den forstand at instituttleder, nestleder og to faglærere har vært involvert i prosjektet. Dette har bidratt til økt bevissthet omkring de mulighetene moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi gir både i forhold til ordinære studenter og i forhold til fjernundervisning.
1Biv: Annet
Har aktivitetene på annen måte bidratt til organisatoriske endringer?
<skriv her>
1C: Leveranser / frambragte produkter og tjenester
Hva har aktivitetene frambragt av konkrete leveranser i form av etablerte tjenester og produkter, og på hvilket nivå av ferdigstillelse (prototype, ferdig produksjon, etc.)? Spesielt følgende spørsmål er sentrale i denne sammenheng:
1Ci: Læremidler, tjenester og løsninger
Har aktivitetene frambragt løsninger for administrasjon og gjennomføring av nettbasert læring, tjenester for prosesstøtte, funksjonalitet for identifisering, produksjon og presentasjon av innhold, eller forøvrig medier, ressurser og verktøy som støtter læringsprosesser?
<skriv her>
1Cii: InfrastrukturHar aktivitetene utviklet basistjenester som muliggjør mer høyereliggende, brukernære læringstjenster og -applikasjoner? <skriv her>
1Ciii: Publisering
På hvilke måter er aktivitetenes resultater og refleksjonen rundt disse gjort kjent gjennom publisering nasjonalt og internasjonalt?
<skriv her>
1Civ: Skalering
I hvilken grad og på hvilke måter kan aktivitetenes leveranser skaleres opp utover nåværende nivå, volum, utstrekning eller omfang?
<skriv her>
1Cv: Annet
Har aktivitetene ført til andre typer leveranser?
<skriv her>
1D: Holdninger / kultur
Har aktivitetene omfattet, katalysert, eller inngått i kulturelle og holdningsmessige endringsprosesser, hvor ITs rolle i læringsarbeidet, pedagogisk nyorientering og organisasjonsutvikling har en sentral plass?
1Di: Holdninger / kultur
Har aktivitetene omfattet, katalysert, eller inngått i kulturelle og holdningsmessige endringsprosesser, hvor ITs rolle i læringsarbeidet, pedagogisk nyorientering og organisasjonsutvikling har en sentral plass?
IKT har vært tema for flere ledersamlinger på fakultetet, der Lingo-medarbeidere har deltatt. Læreprogrammet i fransk fonologi vil også bli presentert på "Norsk konferanse for undervisning og læring" i Trondheim 12. mai: http://www.ntnu.no/nkul/
2. INTEGRASJON OG SAMARBEID
Her er fokus på i hvilken grad aktivitetene har klart å gå utover lokale enkelttiltak og istedet etablere brede samarbeidsmiljøer med gode synergieffekter og med forbindelser til sektoren nasjonalt og internasjonalt, slik at resultater og refleksjon får et bredere nedslagsfelt.
2i: Ulike fag ved samme institusjon
Har en klart å etablere dype og forpliktende samarbeidsformer mellom ulike fag med visse fellesnevnere ved samme institusjon, f.eks. innen eksperimentelle fag, innen språkfag, etc.?
Dataverktøy utviklet til læreprogrammet i fransk fonologi er tatt i bruk også i utviklingen av et læreprogram i nordisk språk ved NTNU. Gjennom hele 1999 har det vært et samarbeid om IKT mellom Engelsk, Germanistisk og Romansk institutt ved NTNU.
2ii: Samme fag ved ulike institusjoner
Har en klart å etablere dype og forpliktende samarbeidsformer mellom samme fag med visse fellesnevnere ved ulike institusjoner, f.eks. innen kjemi ved flere universiteter og høyskoler?
Som det framgår, har vi store forventninger til det nettbaserte grunnfaget i fransk, som er utviklet og skal drives av de romanske instituttene ved NTNU og Universitetet i Bergen.
2iii: Nasjonale fellesskap med samme læringskultur og fokus
Har en klart å bygge opp brede samarbeidsmiljøer innen sektoren med felles interesse for IT som medium og pedagogisk innovasjon?
Lingo-seminarene har vært inspirerende. På en av disse samlingene oppstod ideen til samarbeidet mellom UiB og NTNU.
2iv: Gjenbruk av og tilgjengelighet til produkter og tjenester
I hvilken grad og på hvilken måte er de produkter og tjenester aktivitetene har bygget opp gjort tilgjengelig for gjenbruk av og integrasjon i andre studietilbyderes studietilbud?
Datatjenesten ved NTNU og Humanistisk datatjeneste ved UiB arbeider med å legge læreprogrammer i fransk fonologi, grammatikk, litteratur og kulturkunnskap inn i en MOO, og utarbeide de nødvendige systemer for brukeradministrasjon. Dette sikrer at også andre fagmiljøer ved de to universitetene kan benytte seg av de løsninger som blir utviklet.
2v: Studietilbud på tvers av institusjoner
Har det blitt etablert felles studietilbud på tvers av institusjoner, eller andre former for tverrinstitusjonelle samarbeid om felles tilbud og tjenester?
Det er utviklet et nasjonalt tilbud i form av et nettbasert grunnfag i fransk. Dette er et samarbeid mellom HF ved UiB og NTNU.
2vi: Prosjekteksterne prosesser
Har aktivitetene klart å adressere, nyttiggjøre seg og bidra til pågående prosjekteksterne prosesser i UH-sektoren nasjonalt?
<skriv her>
2vii: Internasjonalisering
Har en innen rammene for aktivitetene klart å etablere relasjoner til internasjonale aktører og fagmiljøer? Hva består disse relasjoner i og hva har de ført til?
<skriv her>
3. PROSESS
Her fokuserer en på de organisatoriske prosesser som har støttet eller eventuelt forhindret aktivitetenes muligheter til å få til de endringer som er adressert under "1. Endring" og "2. Integrasjon og samarbeid". Kan de organisatoriske prosesser kaste lys over det enkelte programs/prosjekts resultater? Kan man trekke ut noe lærdom for framtidig prosjektinitiering og -gjennomføring? Relevante spørsmål å besvare vedrørende disse forhold omfatter:
3i: Programdesign
Arbeidsgruppen organiserer prosjektvirksomheten i programmer som strukturerer prosjektportefølje, retningslinjer og oppfølging. Har måten det aktuelle program er utformet (organisasjonsstruktur, beslutningsmekanismer, etc.) vært befordrende eller hemmende på aktivitetene? Hvordan ser dette ut fra henholdsvis program- og prosjektnivå?
<skriv her>
3ii: Styringsmekanismer
Har de styringsmekanismer (hvilke?) som program og prosjektaktiviteter hver for seg har hatt til rådighet vært gode nok til å få til de ønskede endringer?
<skriv her>
3iii: Prosjektorganisering
Hvordan har det enkelte prosjekt vært organisert og hva er erfaringene med denne prosjektformen?
<skriv her>
3iv: Pengestrøm, logistikk og informasjon
Har tidspunkt for tildeling av midler, rapporteringsrutiner og informasjonsflyt forøvrig fungert tilfredsstillende?
<skriv her>
3v: Investerte ressurser
Hva er forholdet mellom investerte ressurser (gjør rede for midler, arbeidskraft, etc. for program, prosjekt, aktivitet; legg ved regnskap) og de resultater som er oppnådd?
<skriv her>
3vi: Gode og dårlige sider
Hvis en må framheve en positiv og en negativ faktor ved programmets / prosjektets arbeidsmåte, hva er disse to faktorene?
<skriv her>
3vii: Annet
Andre synspunkter på organisasjonen av aktivitetene?
<skriv her>