Programstyret for språkfags samlete evaluering

 Mai 2000
redigert av Carsten Jopp

 

0. Program for språkfag

Kirke-, Undervisnings og Forskningsdepartementet satte den 12. desember 1996 ned en arbeidsgruppe for digitale læremidler. På møte 23. september 1998 vedtok arbeidsgruppen å opprette et program for språkfag, for videre håndtering av språkrelaterte prosjektaktiviteter etter prekvalifiseringsinvitasjonen av 26. juni 1998. Programmet ledes av et styre med ansvar for framdriften av arbeidet med programmet. Programstyrets medlemmer er:

Julie Feilberg, NTNU, Institutt for anvendt språkvitenskap (styreleder)

Gunnar Liestøl, UiO, Institutt for medier og kommunikasjon

Jon Lanestedt, UiO, Universitetets senter for informasjonsteknologi

Turid Trebbi, UiB, Institutt for praktisk pedagogikk

Programmet har samlet sin virksomhet i prosjektet LINGO. Carsten Jopp, UiB, Seksjon for humanistisk informatikk, har fungert som styrets sekretarær og prosjektleder/koordinator for LINGO. Prosjektet ble startet i januar 1999 og videreført i det inneværende året.

 

1. "Hvordan tenkte vi?"

1.1 Styrets målsetting og sammendrag av evalueringen

Før prosjektstart hadde programstyret formulert følgende målsettinger for LINGO:

  1. Prosjektet har et nasjonalt perspektiv.
  2. Aktiviteten skal involvere flere miljøer og institusjoner, og sørge for bred kompetansespredning.
  3. Prosjektet skal ikke primært resultere i programvare, men i faktiske utdanningsopplegg hvor innovativ teknologi er en integrert del av pedagogiske strategier, og hvor dette ikke innebærer en fordobling av undervisningen.
  4. Prosjektet skal legge til rette for og foreta komparative vurderinger av effektene ved denne vs. tradisjonell undervisning.
  5. De programmer og rutiner som utvikles skal samlet inngå i en "verktøykasse" som kan tas i bruk ved alle de involverte fagmiljøer og institusjoner, samt ved lignende fagmiljøer og institusjoner.

Innledningsvis kan styret konkludere med at disse målsettingene er nådd langt på vei. Prosjektorganiseringen vi valgte dannet en fungerende faglig og organisatorisk ramme og har vist seg velegnet til å stimulere til, gjennomføre og samle målrettete aktiviteter på lokalt og nasjonalt plan.

I særlig stor grad har prosjektet ført til kompetanseoppbygging; dette hos de enkelte prosjektmedarbeiderne, noe som synes å være et resultat av at prosjektet la til rette for et samarbeid mellom "fagfolk" ved instituttene og IKT-/pedagogiske /mediefaglige stabsfunksjoner. Kompetanseoppbyggingen kan også sies å gjelde de tilknyttete instituttene som helhet, noe som reflekteres i miljøenes egenevaluering.

Når det gjelder læringsmodell, så spenner de utviklete undervisningsoppleggene vidt; fra å (delvis) basere seg på et "gammelt", behaviouristisk-inspirert fundament til "nye" modeller med fokus på samarbeids- og "oppdagelses"læring. Innenfor sin kontekst oppflyller imidlertid alle produkter kravet om innovasjon. Også er produktene godt integrert i undervisningen, og det finnes klare tegn på systematisk "gjenbruk". Styret ser prosjektets styrke nettopp i faktumet at man har "favnet bredt" og, innenfor et nettverk, har realisert inovasjonseffekter på ulik nivå. Med utgangspunkt i dette kunne prosjektet også studeres som et empirisk eksempel for innovasjonsprosesser. Dette perspektivet kan imidlertid ikke fokuseres på i denne evalueringen.

Når det gjelder målsettingen om å legge til rette for komparative vurderinger (tradisjonell vs. "ny" undervisning), så foreligger det viktige funn som det også referes til i dette dokumentet (pkt. 4). Styret ser imidlertid her et klart behov for en grundigere oppfølging.

 

1.2 Prosjektstruktur

I stedet for å utvikle en ferdig prosjektplan med samarbeid og arbeidsdeling i ett større prosjekt med et felles mål med høy detaljeringsgrad før prosjektet kan starte, har programstyret valgt å legge inn en slik planlegging som en aktivitet i selve prosjektet, for gradvis integrasjon mellom delprosjektene mens prosjektet løper.

Prosjektet ble organisert som et paraplyprosjekt. Det hadde ved prosjektstart i 1999 fem delprosjekter: miljøene lingo.ntnu, lingo.uib, lingo.uio, samt prosjektene for metaaktivitet/administrasjon, lingo.flette og lingo.styret. Det ble lagt opp til at flere miljøer kunne innfases, samtidig som avsluttete prosjekter kunne fases ut.

lingo.ntnu, lingo.uib, lingo.uio var til å begynne med samkjørte i sitt utvalg av fremmedspråk, men ellers relativt uavhengige av hverandre mht. tilnærminger og ambisjoner. Delprosjektene har egne delprosjektledere og er institusjonelt separat organisert ved hhv. UiB, UiO og NTNU.

Delprosjektet lingo.flette jobbet for at de tre institusjonelle delprosjektene skulle nærme seg hverandre. Med dette ønsket man å oppnå synergi-, transfer- og skaléringsgevinster, f.eks. ved samarbeid om og utveksling av utviklete ressurser. Funksjonene i lingo.flette ble ivaretatt av LINGO-prosjektlederen (i 1999), og, i 2000, av delprosjektlederne i fellesskap, koordinert av en sekretariatsfunksjon.

 

2. "Hva skjedde?"

2.1. Deltakere

Det er omtrent 30 personer engasjert i de tre "store" miljøene ved NTNU, UiO og UiB, dvs. ca. 10 ved hver institusjon. I tillegg kommer to miljøer fra Høyskolen i Sogn og Fjordane og i Halden; disse er blitt faset inn i det inneværende året. Også har Høyskolen i Bø i Telemark en samarbeidsavtale med lingo.uio

Deltakere i LINGO er tilknyttet prosjektet i ulike former og grader for engasjement, f.eks. helt/delvis frikjøp av vit.ansatte, engasjement på timebasis eller ansettelse i prosjektet. Noen kan også betegnes som "assosierte deltakere", dvs. de har deltatt og bidratt ved enkelte arrangementer eller aktiviteter, men dette uten å ha mottatt annen form for støtte. Delprosjektene (miljøene) varierer mht. organisatorisk modell og arbeidsmåte.

Deltakerne kan grovt grupperes i (a) undervisere, dvs. de faglig ansvarlige som ønsker å utvikle læremidlene for studentene sine, og (b) "stabsfunksjoner", dvs. medarbeidere med oppgaver og kompetanse på ett eller flere av følgende felt: teknisk støtte og tilrettelegging; pedagogisk/didaktisk/mediefaglig rådgivning og utvikling; prosjektorganisering.

2.2. Aktiviteter

Prosjektaktivitetene omfattet en lokal og en nasjonal / felles dimensjon. På det lokale planet utviklet prosjektmedarbeiderne undervisningsmoduler og -opplegg med utgangspunkt i sine eksisterende studietilbud. Faktumet at disse enkeltaktivitetene ble lemmet inn i større, lokale delprosjekter ("miljøer") sørget for positive effekter på institusjonelt plan. Se nedenfor (4) for nærmere omtale. Fellesdimensjonen lingo.flette la til rette for effekter utover det lokale planet.

Fellesdimensjonen lingo.flette

Lingo.flette jobbet med et spekter av virkemidler for å oppnå målsettningene om synergieffekter mellom miljøene. Tiltakene kan beskrives som følger:

Hvert seminar samlet mellom 20 og 30 deltakere.

Ved siden av det sentrale informasjonarbeidet har det delprosjektene gjennom sine kanaler sørget for "lokal dekning", f.eks. på fakultetsplan, noe som reflekteres ved at LINGO-prosjektet nevnes i strateginotater både ved NTNU og UiB.

 

3. Miljøenes evaluering

 Denne delen baserer seg på en analyse av de utfylte ADL-evalueringsskjemaene fra miljøene.

3.1 Lingo.ntnu

Ved Romansk institutt har man i regi av LINGO utviklet to læreprogrammer, - ett i fonologi , og ett i fransk grammatikk. Både fonologi- og grammatikkprogrammet er en del av et større nettbasert grunnfag i fransk som de romanske instituttene ved NTNU og UiB sammen vil tilby fra høsten 2000. Dette fjernundervsiningtilbudet, er et resultat av nettverkssamarbeidet i LINGO, og er et nytt studietilbud som er rettet mot en ny målgruppe: lærere som er tilsatt i ungdomsskolen og videregående skole, men som ikke har noen annen kompetanse i fransk B/C-språk fra videregående skole.

Fonologiprogrammet gjør det mulig å gi all undervisning i fransk fonologi som fjernundervisning. Deler av dette programmet kan brukes som supplement til vanlig undervisning på campus, undervisning som tradisjonelt blir gitt som teoriundervisning kombinert med arbeid i språklaboratorier. Lærestoffet i programmet er basert på en lærebok etter avtale med rettighetshaver. Grammatikkprogrammet er beregnet som supplement til vanlig undervisning, både for nær- og fjernstudenter. De nettbaserte tilbudene i fonologi og grammatikk ved romansk institutt innebærer økte muligheter for individuell tempo- og nivådifferensiering, og innholdet i studietilbudet innebærer implisitt en faglig og læringsmessig nyorientering blant annet ved at studentene inviteres til å orientere seg ut i verden via digitale lenker. Man antar at dette på sikt vil gjøre noe både med innholdet i faget, med tenkningen omkring pensum og med evalueringsformene.

Erfaringene med bruk av fonologi- og grammatikkprogrammene høsten 1999 er entydig positive: Studentene som har brukt dem gir uttrykk for at dette er et meget nyttig tilbud. En av studentene sier bl.a. følgende om det digitale tilbudet i fonologi:

"Problemet med teoretisk stoff er at man mister de praktiske bruksmåtene av syne. Dette synes jeg er blitt motvirket på en god måte".

Studenten opplever med andre ord at det å arbeide med fonologien via grensesnittet i det digitale programmet gir en annen tilnærming til og opplevelse av stoffet enn den tradisjonelle fonologiundervisningen.

Studentene er meget fornøyd både med den muligheten for umiddelbar respons fra lærerne programmene gir, og den responsen de faktisk får. Tilsvarende opplever lærerne at deres funksjon i læreprosessen endres fra å være "kunnskapsdistributørens-" til å bli veilederens rolle. En interessant effekt av bruken av de nettbaserte tilbudene ved instituttet, er at man har opplevd at hovedfagsstudenter og nyuteksaminerte kandidater er blitt knyttet tettere til de faglige aktivitetene ved instituttet fordi bruken av de digitale læremidlene har medført en ny og utvidet bruk av studentassistenter.

Ved Engelsk institutt er det utviklet et nettsted som kan fungere som basis for et fjernundervisningstilbud i Engelsk språkhistorie, eller som supplement til mer tradisjonell forelesningsbasert undervisning. Arbeidet innenfor LINGO har omfattet framstilling av annoterte gammel- og middelengelske tekster i HTML-format med lenker mellom tekst og ordliste- kommentarer. I tillegg er det blitt gjort opptak av enkelte tekster og enkeltord for å tydeliggjøre lydutviklingen i engelsk mellom 700 og 1500. Forelesninger og gammelengelske morfologiøvelser er lagt ut på nettet, og to kompendier er blitt konvertert til HTML-format og integrert i nettstedet.

Studenttallet på emnet, som tradisjonelt har lav studenttilstrømning, har økt i forhold til tidligere år, og en del av studentene har i sin evaluering av kurset påpekt at de ikke ville ha hatt anledning til å ta det hvis det ikke hadde vært fordi det ble tilbudt som fjernundervisning. Det nettbaserte studietilbudet innebærer at studentene kan styre sin egen studieprogresjon og studietakt, og når på den måten nye studentgrupper, samtidig som det altså kan se ut til at det rekrutterer flere studenter enn det tradisjonelle tilbudet. Det nye opplegget har også gjort det mulig å tilby særemnet Engelsk språkhistorie hvert semester, noe som medfører økte valgmuligheter for mellom- og hovedfagsstudenter.

Det læringsmiljøet som er utviklet på nettstedet innebærer nye tilnærmingsmåter i forhold til stoffet, og en økt tilgang til interaksjon med læreren. Erfaringen er at studentene kan arbeide mer effektivt med de gammelengelske tekstene på nettstedet enn i et tradisjonelt undervisningsopplegg, fordi de interaktive øvelsene gjør at de lettere og raskere mestrer den gammelengelske morfologien. Samtidig har studentene anledning til å stille læreren spørsmål til enhver tid via e-post og til å delta i et diskusjonsforum, og læreren har mer tid til å ta seg av individuelle spørsmål fra studentene. På den annen side innebærer mangelen på ukentlige forelesninger at den strukturerende effekten forelesninger gir uteblir, og at kravet til selvdisiplin hos studentene derfor blir større. Det innebærer også at både lærer og student av og til kan savne den direkte sosial kontakten tradisjonell undervisning gir mulighet for.

Nettstedet for engelsk språkhistorie kan uproblematisk integrere studenter fra andre læresteder.

Ved Institutt for anvendt språkvitenskap tilbyr man et kurs i naturvitenskapelig artikkelskriving beregnet på siv-ing -studenter. Målet for kurset er å bidra til studentenes utvikling av skriveferdigheter på engelsk, av skriving og forståelse av forskjellige vitenskapelige genre, og av skriftlig og muntlig presentasjon av eget vitenskapelig arbeid i forskjellige fora. I forbindelse med LINGO er det utviklet et nettbasert supplement til undervisningen i dette kurset. Man har utviklet en prototyp som gir studentene adgang til fagstoff, oppgaver og tekstmodeller, samt oversikt over kursets framgang og medstudentene på kurset.

Dette digitale læremidlet er altså ikke et nytt kurs, men et supplement til et eksisterende. Studentene i faget har ofte forpliktelser som gjør det vanskelig for dem å delta i alle forelesninger, men tilbudet på nettet har gjort det mulig for dem å delta interaktivt i faget til tross for fravær. Målgruppen for kurset er i og for seg uforandret, men i praksis har det vist seg at kurset nettside har vekket interesse ut over de studentene det er beregnet på, slik at studenter fra andre fag har bedt om å få delta i tilbudet.

Når det gjelder læringsaktivitet, har prototypen gjort det mulig for lærerne å holde en tettere kontakt med studentene mens de utvikler tanker, språk og tekster enn det som ellers ville ha vært mulig. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien har gjort det mulig med en hyppigere kontakt, raskere tilbakemelding, større åpenhet og en bedre dialog mellom lærer /medstudenter og student enn i det tradisjonelle kurset, og "nettstudentene" har hatt et høyt aktivitetsnivå. De har levert inn flere tekster i forbindelse med nettkurset enn det som har vært vanlig i det tradisjonelle kurset.

Sett fra lærerens side har registreringsfunksjonen i prototypen gjort det mulig å få en oversikt over aktivitetsnivået hos den enkelte, og dermed også mulighet for å se når en student har trengt særlig oppfølging og oppmuntring.

Studentene har deltatt aktivt i videreutvikling av faget med kommentarer både til læreren og til oppslagstavla, noe som har krevd at læreren i neste omgang måtte bidra med supplerende stoff, nye innfallsvinkler, etc.

Tilbudet som er utviklet kan lett omformes til bruk i andre fag som har skriving/publisering som mål, dvs. samtlige universitetsfag. Et tilsvarende kurs er under utvikling ved engelsk institutt.

3.2 Lingo.uio

Ved Institutt for Britiske og Amerikanske studier, har man i LINGO-regi utviklet tre mellomfagskurs i henholdsvis litteratur, kulturkunnskap og språk. Kursene tilsvarer et fullt mellomfagstillegg, det vil si 10 vekttall. De tilbys både til studenter på campus og til fjernstudenter, og tilbudet innebærer at man når nye studentgrupper. All undervisning foregår på nettet via diskusjonsgrupper, chat og e-post, og det er utviklet en stor mengde undervisningsmateriale som blant annet inkluderer søkbare databaser, lenker til eksterne websider, lydfiler og oppgaver.

Studentene har evaluert de kursene som er blitt gitt våren 2000, og den responsen de gir er udelt positiv.

Også på engelsk institutt ved universitetet i Oslo framhever man integrasjon og samarbeid som en bieffekt av utvikling og drift av det digitale læremidlet. Prosjektet har medvirket til samarbeid om utvikling av kursmateriell blant lærerne ved instituttet, og har krevd et tett samspill mellom administrasjon på instituttet, vitenskapelig ansatte og teknisk personell på fakultetsnivå. Dette blir opplevd som svært positivt. Man framhever også at prosjektet har høynet de vitenskapelig ansattes interesse for mer bruk av IKT i læringsmiljøet.

Via arbeidet med kursutviklingen er det også skjedd en kompetansehevning blant prosjektdeltakerne. Denne henger blant annet sammen med at det som kreves av undervisningsmateriale og pedagogisk kompetanse for å utvikle nettbaserte læremidler er blitt synliggjort og tematisert via prosjektet. Kravet til læreren i det nye digitale læremiljøet er endret i forhold til i tradisjonelle kurs ved at han eller hun må tilrettelegge undervisningsstoffet på en helt ny måte. Man har også erfart at læreren blir veileder og tilrettelegger framfor kunnskapsformidler og det nye mediet.

På sikt vil en del av det som er utviklet i Oslo bli brukt ved de samarbeidende institusjonene Høgskolene i Telemark og i Østfold.

3.3 Lingo.uib

Ved Universitetet i Bergen har seksjonen for humanistisk informatikk i tett samarbeid med Germanistisk og Romansk institutt hatt LINGO-prosjekter. Prosjektet ved Romansk institutt har foreløpig ikke levert sin egenevaluering. Som det har framgått av beskrivelsen av aktiviteten ved romansk institutt ved NTNU, har de to romansk-instituttene via LINGO imidlertid inngått et nært samarbeid om utvikling av et nettbasert grunnfagstilbud i fransk. Arbeidet med utviklingen av det nettbaserte grunnfaget har for øvrig i stor grad foregått via e-post, telefonkonferanser og synkron kommunikasjon på nettet Grunnfaget skal etter planen tilbys første gang høsten 2000. Grunnfagstilbudet blir lagt inn i en MOO der ambisjonen er å skape en virtuell campus og et virtuelt språkinstitutt. Prosjektgruppene ved NTNU og UiB arbeider med å legge inn læreprogrammer i fransk fonologi, grammatikk, litteratur og å utvikle de nødvendige systemene for brukeradministrasjon. Dette gjør at også andre fagmiljøer ved de to institusjonen kan benytte seg av de løsningene som blir utviklet, og at systemet på sikt kan skaleres opp og gjenbrukes i andre sammenhenger.

Ved Germanistisk institutt har man i LINGO-sammenheng arbeidet med utvikling av en virtuell tysk by, "Dreistadt" med funksjoner som er spesielt tilrettelagt for fremmedspråkslæring. Dreistadt er brukt som medium i et etter- og videreutdanningskurs i tysk og innenfor disiplinen språkpraktiske studier i on-campus undervisningen.

Bare et fåtall av kursdeltakerne har vært bosatt i Bergen, hvilket indikerer at man gjennom dette digitale læringstilbudet har nådd har nådd grupper som ikke ville kunne nyttiggjøre seg et tradisjonelt videreutdanningstilbud. Ved eksamen i de to første kursmodulene (juni 1999) var det for øvrig svært gode eksamensresultater.

En eksplisitt erfaring fra arbeidet med dette LINGO-prosjektet er at det nye mediet krever en ny pedagogisk tilnærming. Man opplevde at den nye læringssituasjonen krevde mindre grad av lærerstyring, og større grad av fleksibilitet og tilpasning til de innspill og innfallsvinkler som til enhver tid dukket opp i læringssituasjonen. Dette utløste en ikke ubetydelig faglig kreativitet blant deltakerne.

En annen viktig observasjon i dette prosjektet er at grensesnittet og interaksjonen mellom lærer og student i Dreistadt utviklet noe som ble opplevd som en ny type kommunikasjon mellom deltakerne. I Dreistadt kommer interaksjonen mellom lærer og student fram som en skrevet dialog på en "anonym dataskjerm", og prosjektdeltakerne opplevde at denne kunstige formen for "snakking" fikk status som en slags parallell til vanlig, muntlig kommunikasjon. Samtidig som kommunikasjonen på skjermen hadde mange av den muntlige kommunikasjonens trekk, ble den også preget av den friheten og jevnbyrdigheten skjermens anonymitet gir mulighet for. Dette ga både lærere og studenter mot til å kaste seg ut i samtalen på skjermen uten å være alt for redde for å gjøre språklige feil. Man observerte også at Dreistadt-studentene hadde en betydelig høyere kommunikativ aktivitet på tysk i forbindelse med (de fysiske) samlingene i Bergen enn det som har vært vanlig i liknende grupper.

Germanistisk institutt har hatt kurs for tysklærere i grunnskolen og videregående skole, dels for å vise at Dresitadt-teknikken er velegnet på alle plan i språkinnlæringsprosessen, dels for å understreke at Dreistadts fasiliteter kan benyttes fritt av alle interesserte, og på sikt vil kunne bli et viktig hjelpemiddel i skolens bruk av IT i fremmedspråksopplæringen, og et kraftsenter i den nasjonale tyskopplæringen. Ringvirkningene merkes allerede, - Nasjonalt fagråd for tysk vedtok på sitt møte i 1999 at Dreistadt skulle benyttes som base for et nasjonalt samarbeid om et IT-basert mellomfagstilbud i tysk. Det administrative ansvaret for dette legges til Germanistisk institutt UiB, med kursoppstart 2001, og deltakende institusjoner blir Høgskolen i Halden, Høgskolen i Stavanger, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.

 

4. Styrets evaluering av LINGO

 

4.1 Endringer

Nye læringsmiljøer: Integrasjon, interaksjon og aktiv dialog

Det innledende spørsmålet under "endring" i evalueringsskjemaet dreier seg om prosjektenes forankring i læringsteori. Utgangspunktet for dette spørsmålet var et ønske fra ADLs side om å få en oversikt over om det faktisk skjer noe nytt når IKT tas i bruk i læringssammenheng, eller om IKT bare blir en ny måte å gjøre det man alltid har gjort på. Det er nesten påfallende at de forskjellig LINGO-prosjektene i svært liten grad har reflektert over hvilket læringsteoretisk ståsted og ambisjoner aktivitetene har hatt som utgangspunkt, og hvordan aktivitetene har innfridd eller bidratt til disse. Man berører også i liten grad læringspotensialet i det som skjer. Muligens skyldes dette ganske enkelt at vitenskapelig ansatte mangler den skoleringen i pedagogikk som skal til for å plassere sitt eget pedagogiske og didaktiske arbeid innenfor et læringsteoretisk paradigme. I så fall hadde et spørsmål med mulige alternativer kanskje fungert bedre i evalueringssammenhengen. Siden prosjektmiljøene utvilsomt sitter med mye taus (!) kompetanse og kunnskap om de læringsprosessen de er en del av, ville det i en forlengelse av Lingo etter styrets mening ha vært interessant å følge opp temaet læringsteori/modell med et eget seminar. Blant annet hadde det vært interessant å få fram miljøenes refleksjon over det de har gjort og tenkt i læringssammenheng tidligere i relasjon til det de gjør i det nye, digitale læringsmiljøet.

Sett fra vårt perspektiv, er det som skinner igjennom i miljøenes egenevalueringer at det er flere lærings- og instruksjonsmodeller representert i de nye læreprogrammene. Noen aspekter av programmene kan karakteriseres som "programmert instruksjon", (Koshman 1996), med et behavioristisk fundament. Noen kan betegnes som "oppdagelseslæring", med et utgangspunkt i Piagets tenkning, mens andre aspekter må defineres som det Koshman (op.cit), kaller "samarbeidslæring" i Vygotsky og Bakthins ånd. Slik sett baserer de nye digitale læringsmiljøene i LINGO seg på både "gamle" og "nye" læringsmodeller. Ettersom språklig kompetanse omfatter mange typer av kompetanse, - fonologisk, grammatisk, pragmatisk, skriftilg, muntlig, etc, - er det rimelig at tilegnelsen av disse ulike kompetansene krever ulike læringsformer. Stikkord for et godt læringsmiljø for fremmedspråkslæring er kanskje derfor variasjon, fleksibilitet og interaksjon.

Det nye i LINGO-prosjektene, er etter styrets mening at de representerer læringsmiljø som integrerer ulike kunnskaps- og ferdighetsområder under en hatt, og at de muliggjør nye teknikker for interaksjon både med det materialet som skal læres og med lærere og andre studenter. Når det gjelder nye former for interaksjon med læringsmaterialet, gir det åpenbart læringsmessige synergieffekter å knytte sammen forskjellig språklig materiale på en slik måte at et fenomen eller et problem umiddelbart kan sees i lys av informasjon fra et annet språklig område. I kurset i gammelengelsk ved Lingo-NTNU får for eksempel både de gammelengelske tekstene, morfologiøvingene og lydeksemplene en økt informasjons-og læringsverdi fordi de er en del av et totalbilde som er forskjellig fra summen av enkeltdelene.

Lingoprosjektene innebærer helt klart også noe nytt i forhold til tradisjonell universitetsundervisning i og med at interaksjonen mellom student og lærer og mellom studentene på ett og samme kurs får en annen karakter, et annet innhold og en annen frekvens i de digitale læringsmiljøene. I så måte har prosjektet frembrakt flere viktige funn som vi skal gå litt nærmere inn på i det følgende: Den faglige samtalen ser ut til å ha stor verdi for læring. Synkrone samtaler som foregår på fremmedspråket synes å være produktive læringssituasjoner på mer enn en måte. De synes å virke fremmende både for utvikling av selve fremmedspråkskompetansen og for den faglige kunnskapsutviklingen.

Utvikling av fremmedspråkskompetanse

På grunn av den språklige spontaniteten som samtalesituasjonen utløser, motstår aktørene inklusiv læreren, de tradisjonelle kravene til lingvistisk korrekthet. Uten å ty til unnvikelsesstrategier i særlig grad ved å redusere budskapet eller unnlate å uttrykke seg, satser deltakerne på den fremmedspråkskompetansen de til enhver tid besitter og på sin generelle tekstkompetanse. Spontaniteten gir budskapet forrang fremfor språklig form; det vil si at studentene lærer språk gjennom å ta det i bruk. Læringssituasjonen preges av trekk fra kommunikasjon i ikke-formelle læringssituasjoner som er basert på hypoteseutprøving med avkrefting/bekreftelse. Den lærende deltar språklig i en sosial sammenheng, og nettopp det gir gode vilkår for språklæring.

Samtidig gjør verktøyet det mulig å ivareta et dobbelt perspektiv på egen språkbruk; språkbruk som både innhold og form, noe som har betydning for å videreutvikle kompetanse i et fremmed språk. Innenfor selve spontaniteten som preger den synkrone samtalen, er det også rom for refleksjon over språklig form. Som samtalepartner kan en bevilge seg noe tid før en responderer på innspill, det vil si at toleransegrensen for kommunikasjonssammenbrudd kan strekkes lenger enn i "virkeligheten". Utvekslingen av skriftlige replikker i samtid kombinerer skriftlige og muntlige trekk ved språket i bruk, noe som synes å være et fortrinn ved denne type læringssituasjon sammenlignet med "face- to- face" situasjoner.

Verktøyet gjør det også mulig å "fryse" samtalen og gjøre den til gjenstand for analyse både med hensyn til kvaliteten på språkproduksjonen, det faglige innholdet og selve læringsprosessen. Dette er et virkemiddel som åpner for nye didaktiske muligheter når det gjelder å utvikle studentenes egenvurdering og lærerens veiledning. Analyseobjektet er en tekst som den lærende har produsert i kommunikasjon med andre, og slik er den utviklet i komplekse situasjoner som stiller krav til sammensatte ferdigheter og språklig kompetanse. Studentens forståelsesprosesser, uttrykksbehov og språklig eksperimentering kan langt på vei avdekkes og gi utgangspunkt for videre læring.

Kunnskapsutvikling

Vygotsky har pekt på sammenhenger mellom tenkning/kunnskapsutvikling og språkutvikling, og i dag er for eksempel skriving et anerkjent redskap for læring. Språket muliggjør tenkning samtidig som det viser oss hva vi tenker og forstår. Når den lærende språkliggjør sine erfaringer/tanker i møte med andre, får han innspill til videre bearbeiding av det egne som kan bidra til nye innsikter og kunnskap.

Skriving i elektroniske medier tilbyr nye muligheter for å undersøke denne sammenhengen og skaffer en ny basis for et didaktiske samspill med studentene. Den ekstra gevinsten som elektroniske medier synes å gi, ligger i det horisontale samspillet som oppstår mellom studentene innbyrdes og mellom studenter og lærere.

Som tidligere nevnt observerte man i lingo.uib at Dreistadt-studentene hadde en betydelig høyere kommunikativ aktivitet på tysk i forbindelse med (de fysiske) samlingene i Bergen enn det som har vært vanlig i liknende grupper. Hvis denne observasjonen er riktig, og gyldig ut over akkurat dette kullet, innebærer det at den tilegnelsen av "kommunikativt mot" den skjermbaserte kommunikasjonen åpner for, lar seg overføre til andre læringssituasjoner som ikke er IKT - baserte. For eksempel situasjoner som innebærer ansikt- til ansikt interaksjon. Ettersom man i stor grad lærer språk ved å bruke språk, er det høyst sannsynlig at denne effekten ved skjermsamtalen - hvis den er reell, - vil kunne ha stor betydning for språklæringen. Nettopp det at en læringsferdighet som erverves i en IKT sammenheng lar seg overføre til andre, ikke IKT-baserte læringssituasjoner og gi merverdi der, er etter Solomons mening (Solomon 1998) et svært viktig kriterium når man skal vurdere verdien av et gitt IKT-støttet læringsmiljø.

 Aktiv dialog

Et poeng som framheves av studentene i forbindelse med flere av Lingoprosjektene, er muligheten for å stille spørsmål til faglærer, og verdien av en raske tilbakemeldingen fra læreren. En av studentene på kurset i Fransk fonologi uttrykte seg på følgende måte da hun ble bedt om å evaluere responsen fra læreren:

"Her skal det bli ros Svært rask respons og utfyllende svar. Bravo. Dessuten føler jeg meg privilegert som har mulighet for å stille spørsmål her, for i dette faget trenger jeg ofte tid til å forstå, se på eksempler, uttale lyder høyt selv, og da er det godt å få svaret på skjermene slik at jeg har god tid til å fordøye det. I timene har vi naturlig nok ikke all verdens tid, og hvis det er noe man ikke skjønner mer enn halvveis, er terskelen til å stille spørsmål høyere enn hvis man bare trenger en kort bekreftelse på noe.".

Et viktig funn i LINGO i relasjon til dette er at den aktive digitale dialogen mellom studenter og lærere har et potensiale til å gjøre noe med fagenes innhold.

Nyorientering om hva som konstituerer et fag.

Tradisjonelt sett utgjør pensum selve faget. Studentene leser et bestemt antall sider av delvis fastlagt og delvis selvvalgt pensum og gjør i tillegg noen oppgaver i tilknytning til dette.

Delprosjektene viser tendenser til at studentene begynner å orientere seg mot andre informasjons- og kunnskapsinstanser og trekker inn stoff som de finner selv. Dette vil måtte få noen konsekvenser for den tradisjonelle fagavgrensningen. Man ser det spesielt i Dreistadt og i kurset i vitenskapelig skriving der den digitale samtalen, og dermed læringssamspillet, får lov til å utvikle seg som en naturlig samtale i den forstand at den overordnede tematikken blir til underveis. Den får lov til å leve sitt eget liv, og fører slik både lærer og studenter ut i nye, ikke planlagte retninger. Det betyr at faglærer og studenter sammen bringer inn nytt lærestoff, og sammen gir interaksjonen og læringen nye retninger. Dette rører ved pensumtenkingen hvilket selvfølgelig på sikt vil kunne gi store faglige endringer. Det krever utvilsomt åpenhet, mot og arbeid fra lærerens side å gå inn i en slik læringssituasjon, og det gir like utvilsomt gevinst i form av at studentene opplever eierskap i forhold til faget og dets innhold.

Antakelig vil en måtte bli mer eksplisitt på studiets mål og hvordan måloppnåelse kan defineres best mulig. Innholdsmessig vil en muligens måtte belage seg på en langt større fleksibilitet enn det som hittil har vært vanlig i Norge. Mulighetene for at studenter og lærere sammen bidrar til faglig fornying ligger implisitt i de erfaringene som er gjort i prosjektet. Dette er en av de mange trådene som bør følges opp.

Økt studiekvalitet.

Det at studentene synes å være positive til den digitale tilnærmingen, må kunne taes som et signal om at man langt på vei har lyktes i forhold til studentenes læring. Den positive holdningen fra studentene viser at studiet har vært formålstjenlig i den forstand at de har opplevd eget læringsutbytte som positivt. Det at studentene ikke skorer dårligere, snarere bedre til eksamen, kombinert med den positive tilbakemeldingen fra studentene selv, kan taes til inntekt for at prosjektet har vært vellykket når det gjelder økt studiekvalitet.

Det er vanskelig å peke på positive enkeltfaktorer som spesifikt er knyttet til digitale læringsformer. Det er likevel en tydelig tendens at vertikale relasjoner mellom lærer og student(er) erstattes av horisontale. Respons, veiledning, støtte og oppmuntring har tilsynelatende bedre kår i denne form for kommunikasjon enn det vi vanligvis ser.

Det at lærerne er lett tilgjengelige for faglige spørsmål honoreres av studentene, og er i samsvar med syn på hva som gir gode vilkår for utvikling av selvstendig læring. Størst potensiale finner vi der veiledningen har preg av å være faglig samtale med utgangspunkt i studentenes hypoteseutvikling og egne problemstillinger.

Nye studentgrupper, flere valgmuligheter og større synlighet.

Den endringen som er enklest å peke på er at LINGO-prosjektene har nådd nye studentgrupper i forhold til tradisjonelle universitetskurs. Det gjelder særlig fjernunstudentene som har fått nye muligheter for å skaffe seg grunn- og videreutdanning. Også valgmulighetenen er blitt større på noen fag fordi kurs kan tilbys både vår og høst mot tradisjonelt bare ett semester pr. år. Det er for øvrig en interessant observasjon at et åpent nettsted som nettstedet til kurset i vitenskapelig skriving gir synlighet og etterspørsel ut over de intenderte målgruppene.

 

4.2 Integrasjon og samarbeid

Styret hadde som målsetting å integrere de ulike prosjektmiljøene i ett faglig miljø der det skulle være mulig å utveksle erfaringer, lære av hverandre og benytte hverandres løsninger. Det synes vi at vi har klart. Ikke minst den organisatoriske løsningen med en prosjektleder på toppen, ett nettsted og jevnlige samlinger har fungert godt. Vi har hatt en samlende koordinator og et godt og oppdatert nettsted. Samlingene som har gitt nettverksbygging og kunnskap på tvers, og prosjektdeltakerne har vært nødt til å fungere sammen, - blant annet om å utvikle planen for LINGO-2000. Rent konkret har samlingene bl.a resultert i kontakt og samarbeid som det nye nettbaserte tilbudet i fransk mellom NTNU og UiB.

Det er for øvrig også interessant at flere av enkeltmiljøene framhever at prosjektene har resultert i / vært basert på et svært godt samarbeid mellom de ulike aktørene på institutt- og fakultet-nivå. Og ikke minst mellom IT-folk på den ene siden og "fagfolk" på den andre.

 

4.3 Prosess

Styret synes erfaringen med den prosjekt organiseringen vi valgte har vært positiv, og at investeringen må kunne sies å ha gitt god avkastning. Flere av miljøene framhever at det har vært viktig at prosjektet ikke har vært styrt fra oven. Man har fått lov til å arbeide med det man har vært opptatt av, samtidig som det har vært en faglig og organisatorisk ramme rundt aktiviteten. Pengestrøm, bevilgningsbrev, etc. har vært et problem, et problem vi gjerne ville ha vært foruten.

 

4.4 Resultater sett i forhold til styrets målsetting

Alt i alt må vi sies å ha nådd målsettingene våre langt på vei. Det eneste punktet der vi ikke har fått gjort noe ennå, er punktet komparative vurderinger. Vi har noen holdepunkter for å si noe om eventuelle forskjeller mellom læringseffekt av gammelt og nytt læringsmiljø, bl.a. i Dreistadt, men dette materialet er for lite til at vi kan si noe konkret foreløpig. En sammenlikning vil ta lengre tid enn det LINGO har hatt til rådighet så langt.

4.5 Aktiviteter høsten 2000

Vi planlegger et seminar knyttet til behovet for innhenting, lagring og gjenkjenning av informasjon i Lingomiljøene til høsten, og en antologi med artikler fra prosjektmiljøene i tilknytning til sentrale problemstillinger i prosjektet.

 

 


 til toppen