PROGRAMSTYRET FOR SPRÅKFAG / LINGO

Identifikasjon av projekt / program, med referanser til hjemmesider (planer etc.), kontaktinformasjon, osv.:
Prosjekt LINGO som Programstyret for språkfag har samlet sin virksomhet i.
Kort karakteristikk av programmet / prosjektet:
Paraplyprosjekt med programkarakteristikk innenfor språkfag ved flere institusjoner

1. ENDRING
Her fokuseres på de endringer av praksis som aktivitetene har hatt som mål å få til ved de aktuelle læresteder og, gjennom samarbeid, mer generelt i UH-sektoren. Sentrale indikatorer er:
1A: Studietilbudets kvalitet og egenskaper
Hvordan har aktivitetene bidratt til bedre læring eller bedre betingelser for læring? Relevante perspektiver å se dette utfra er:
1Ai: Læringsteori
Hvilke er de læringsteoretiske ståsted og ambisjoner, og hvordan har aktivitetene innfridd eller bidratt til disse?
Læringsteoretisk rekker de utviklete undervisningsoppleggene fra å (delvis) basere seg på et "gammelt", behaviouristisk-inspirert fundament til "nye" modeller med fokus på kommunikasjon, samarbeids- og "oppdagelses"læring. Innenfor sin kontekst oppflyller alle aktivitetene kravet om pedagogisk innovasjon, og prosjektet sies av de involverte å ha muliggjort disse.
1Aii: Den lærende
Hvordan har den lærendes situasjon, muligheter, utfordringer og læringsresultater endret seg, og hva er grunnene til dette? Innebærer studietilbudenes / tjenestenes økte rekkevidde også at nye studentgrupper nås?
LINGO-prosjektene har nådd nye studentgrupper i forhold til tradisjonelle universitetskurs. Det gjelder særlig fjernunstudentene som har fått nye muligheter for å skaffe seg grunn- og videreutdanning. Også valgmulighetene er blitt større på noen fag fordi kurs kan tilbys både vår og høst mot tradisjonelt bare ett semester pr. år. Noen opplegg er designet som "åpne nettsteder" (eks. kurs i engelsk vitenskaplig skriving; "Dreistadt", virtuell tysk by) og disse gir synlighet og etterspørsel ut over de intenderte målgruppene.

Økt studiekvalitet: vertikale relasjoner mellom lærer og student(er) erstattes i økende grad av horisontale. Respons, veiledning, støtte og oppmuntring ("aktiv dialog") og kreativitet har etter alt å dømme bedre kår i de utviklete IKT-baserte studieopplegg. Det at lærerne er lett tilgjengelige for faglige spørsmål honoreres av studentene, og er i samsvar med syn på hva som gir gode vilkår for utvikling av selvstendig læring. Størst potensiale finner vi der veiledningen har preg av å være faglig samtale med utgangspunkt i studentenes hypoteseutvikling og egne problemstillinger.

Oppleggene har åpnet for nyinnvinning innenfor utvikling av fremmedspråkkompetanse og kunnskapsutviklingen generelt (se avsnittene i evalueringsteksten).

1Aiii: Læreren
Hvordan har lærerens rolle og oppgaver skiftet karakter, og hva er grunnene til dette?
Oppleggene åpner for, men også krever, nye didaktiske muligheter når det gjelder å utvikle lærerens veiledning (og studentenes egenvurdering) (jfr. 1Aii).

Det kreves også større "faglig fleksibilitet" (kreativitet?), f.eks. åpenhet i forhold til pensumet (jfr. 1Aiv)

1Aiv: Annet
Har aktivitetene bidratt til andre former for endring hva angår studietilbudets kvalitet og egenskaper?
Delprosjektene viser tendenser til at studentene begynner å orientere seg mot andre informasjons- og kunnskapsinstanser og trekker inn stoff som de finner selv. Dette vil måtte få noen konsekvenser for den tradisjonelle fagavgrensningen. Man ser eksempler på der den "digitale samtalen" , og dermed læringssamspillet, får lov til å utvikle seg som en naturlig samtale i den forstand at den overordnede tematikken blir til underveis. Den får lov til å leve sitt eget liv, og fører slik både lærer og studenter ut i nye, ikke planlagte retninger. Det betyr at faglærer og studenter sammen bringer inn nytt lærestoff, og sammen gir interaksjonen og læringen nye retninger. Dette rører ved pensumtenkingen hvilket selvfølgelig på sikt vil kunne gi store faglige endringer. Det krever utvilsomt åpenhet, mot og arbeid fra lærerens side å gå inn i en slik læringssituasjon, og det gir like utvilsomt gevinst i form av at studentene opplever eierskap i forhold til faget og dets innhold.
Antakelig vil en måtte bli mer eksplisitt på studiets mål og hvordan måloppnåelse kan defineres best mulig. Innholdsmessig vil en muligens måtte belage seg på en langt større fleksibilitet enn det som hittil har vært vanlig i Norge. Mulighetene for at studenter og lærere sammen bidrar til faglig fornying ligger implisitt i de erfaringene som er gjort i prosjektet.
1B: Organisasjon
Har aktivitetene bidratt til eller satt igang endringer i organiseringen av læringsarbeidet for de involverte og for enheten(e)?
1Bi: (Studie)tilbudet
Har aktivitetene bevirket, muliggjort eller ledsaget endringer i studietilbudenes innhold og interne organisering, studieplaner, studiemål, etc.?
På instituttsnivå: endringer i studieplanen, f.eks. modus på innleveringer. Forelesninger er blitt supplert/erstattet med andre former for veiledning og selvstudium

Aktivitetene har også resultert i tverrinstitusjonelle samarbeidsprosjekter (tysk, fransk). Her har man etablert egne studieplaner og administrative modeller for studentforvaltning, undervinsning, vekttallsfordeling mm.

1Bii: Enheten(e)
Er aktivitetene knyttet til endringer i enheten(e)s måte å arbeide på, med ny ansvarsfordeling, nye samarbeidsformer, e.l.?
Aktivitetene kan sies å ført til økt samarbeid på enhets-nivå, og til økt samarbeid på tvers av enheter.
1Biii: Administrativ og faglig ledelse
Hvilken forankring og legitimitet har de endringer aktivitetene bidrar til eller er en del av i administrativ og faglig ledelse på relevante nivåer?
Alle aktiveteter / utviklete undervisningsopplegg er institusjonelt legitimert og del av enhetenes studietilbud. Dette omfatter (implisitt eller eksplisitt) de endringene disse medfører.
1Biv: Annet
Har aktivitetene på annen måte bidratt til organisatoriske endringer?
<skriv her>
1C: Leveranser / frambragte produkter og tjenester
Hva har aktivitetene frambragt av konkrete leveranser i form av etablerte tjenester og produkter, og på hvilket nivå av ferdigstillelse (prototype, ferdig produksjon, etc.)? Spesielt følgende spørsmål er sentrale i denne sammenheng:
1Ci: Læremidler, tjenester og løsninger
Har aktivitetene frambragt løsninger for administrasjon og gjennomføring av nettbasert læring, tjenester for prosesstøtte, funksjonalitet for identifisering, produksjon og presentasjon av innhold, eller forøvrig medier, ressurser og verktøy som støtter læringsprosesser?
Medier, ressurser og verktøy som støtter læringsprosesser:
(a) moduler på temanivå (eks. Shakespeare),
(b) nettbaserte undervisningsopplegg på disiplinnivå (f.eks. fransk grammatikk),
(c) komplette fag-/vekttallsenheter (f.eks. engelsk mellomfag),
(d) læringsomgivelser for undervisning, kommunikasjon og prosesstøtte (f.eks. "Dreistadt")
1Cii: InfrastrukturHar aktivitetene utviklet basistjenester som muliggjør mer høyereliggende, brukernære læringstjenster og -applikasjoner? "Basistjenester" i form av kompetanse blant medarbeiderene: ja
1Ciii: Publisering
På hvilke måter er aktivitetenes resultater og refleksjonen rundt disse gjort kjent gjennom publisering nasjonalt og internasjonalt?
Div. avisartikler (bl.a. i Aftenposten, Computerworld); presentasjon på institusjonsinterne seminarer; konferranseinnlegg; det planlegges en antologi omkring prosjektaktiviteten.
1Civ: Skalering
I hvilken grad og på hvilke måter kan aktivitetenes leveranser skaleres opp utover nåværende nivå, volum, utstrekning eller omfang?
I stor grad. Delprosjektene ved UiB og NTNU har i det inneværende året allerede utnyttet skaléringseffekter (f.eks. bruk av eksisterende opplegg for "nye" språk / fag) og integrerings-/synteseeffekter (flere moduler settes sammen).

Teknisk sett er alle oppleggene "open source" og følger åpne standarder.

1Cv: Annet
Har aktivitetene ført til andre typer leveranser?
1D: Holdninger / kultur
Har aktivitetene omfattet, katalysert, eller inngått i kulturelle og holdningsmessige endringsprosesser, hvor ITs rolle i læringsarbeidet, pedagogisk nyorientering og organisasjonsutvikling har en sentral plass?
1Di: Holdninger / kultur
Har aktivitetene omfattet, katalysert, eller inngått i kulturelle og holdningsmessige endringsprosesser, hvor ITs rolle i læringsarbeidet, pedagogisk nyorientering og organisasjonsutvikling har en sentral plass?
På fakultetsplan i de involverte institusjonene (f.eks. i strategipapirer) nevnes LINGO-prosjektene som positive eksempler på de her nevnte variablene.

Mange av de involverte deltakerene (og deres org. enheter) er "kommet på banen" og blitt aktive ressurspersoner i bruk av IKT i læringsarbeidet ; de har utviklet konkrete undervisningsopplegg og opparbeidet kompetanse på arbeidet med IKT. Med utgangspunkt i dette finnes det finnes klare tegn på "holdningsmessige endringsprosesser".

2. INTEGRASJON OG SAMARBEID
Her er fokus på i hvilken grad aktivitetene har klart å gå utover lokale enkelttiltak og istedet etablere brede samarbeidsmiljøer med gode synergieffekter og med forbindelser til sektoren nasjonalt og internasjonalt, slik at resultater og refleksjon får et bredere nedslagsfelt.
2i: Ulike fag ved samme institusjon
Har en klart å etablere dype og forpliktende samarbeidsformer mellom ulike fag med visse fellesnevnere ved samme institusjon, f.eks. innen eksperimentelle fag, innen språkfag, etc.?
Hvert av miljøene samlet prosjektdeltakere fra ulike grupper: (a) undervisere (fra de involferte språkfag), dvs. de faglig ansvarlige som ønsker å utvikle læremidlene for studentene sine, og (b) "stabsfunksjoner", dvs. medarbeidere med oppgaver og kompetanse på ett eller flere av følgende felt: teknisk støtte og tilrettelegging; pedagogisk/didaktisk/mediefaglig rådgivning og utvikling; prosjektorganisering. Det ble avholdt regelmessige fellesmøter, og disse (mm.) beskrives som plattform for gjensidig erfaringsutveksling, kompetanseoppbygging og samarbeid.
2ii: Samme fag ved ulike institusjoner
Har en klart å etablere dype og forpliktende samarbeidsformer mellom samme fag med visse fellesnevnere ved ulike institusjoner, f.eks. innen kjemi ved flere universiteter og høyskoler?
I kjølvannet av prosjektet har det oppstått et felles grunnfag i fransk (samarbeid NTNU / UiB), og et nasjonalt mellomfag i tysk (godkjent av Det nasjonale fagrådet i tysk, under ledelse av UiB, med deltakelse fra UiO, HiØ, HiS). Her jobber "fagfolk" og "IT-folk" fra involverte institusjonene sammen om å utvikle de nye tilbudene.
UiO har etablert et formelt samarbeid med HiØ og HiTelemark om utvikling av engelsk-mellomfagsmoduler.
I tillegg finnes det mange relasjoner på mer uformell basis, f.eks. mellom "stabsfunksjonene" ved de enkelte delprosjektene. Disse kan betegnes som nettverks- / kulturbygging og er et resultat av prosjektets satsning på disse områder.
2iii: Nasjonale fellesskap med samme læringskultur og fokus
Har en klart å bygge opp brede samarbeidsmiljøer innen sektoren med felles interesse for IT som medium og pedagogisk innovasjon?
(se 2ii)
2iv: Gjenbruk av og tilgjengelighet til produkter og tjenester
I hvilken grad og på hvilken måte er de produkter og tjenester aktivitetene har bygget opp gjort tilgjengelig for gjenbruk av og integrasjon i andre studietilbyderes studietilbud?
Det finnes fellesutvikling av kurstilbud (innen tysk og fransk, se 2ii). Her bidrar partene med "sine" eksisterende studiemoduler.
Prosjektet har i tillegg utviklet virtuelle læringsomgivelser ("Dreistadt", "MOOlin Rouge") som (kan) brukes av hele fagmiljøet, nasjonalt og internasjonalt.
2v: Studietilbud på tvers av institusjoner
Har det blitt etablert felles studietilbud på tvers av institusjoner, eller andre former for tverrinstitusjonelle samarbeid om felles tilbud og tjenester?
(se 2ii)
2vi: Prosjekteksterne prosesser
Har aktivitetene klart å adressere, nyttiggjøre seg og bidra til pågående prosjekteksterne prosesser i UH-sektoren nasjonalt?
LINGO er bygget opp som et paraplyprosjekt og kunne på mange måter profitere fra deltakernes forankring i ulike fagfelt og institusjoner.
2vii: Internasjonalisering
Har en innen rammene for aktivitetene klart å etablere relasjoner til internasjonale aktører og fagmiljøer? Hva består disse relasjoner i og hva har de ført til?
I følge programmets eksplisitte målsetting har fokuset så langt vært nasjonalt.
3. PROSESS
Her fokuserer en på de organisatoriske prosesser som har støttet eller eventuelt forhindret aktivitetenes muligheter til å få til de endringer som er adressert under "1. Endring" og "2. Integrasjon og samarbeid". Kan de organisatoriske prosesser kaste lys over det enkelte programs/prosjekts resultater? Kan man trekke ut noe lærdom for framtidig prosjektinitiering og -gjennomføring? Relevante spørsmål å besvare vedrørende disse forhold omfatter:
3i: Programdesign
Arbeidsgruppen organiserer prosjektvirksomheten i programmer som strukturerer prosjektportefølje, retningslinjer og oppfølging. Har måten det aktuelle program er utformet (organisasjonsstruktur, beslutningsmekanismer, etc.) vært befordrende eller hemmende på aktivitetene? Hvordan ser dette ut fra henholdsvis program- og prosjektnivå?
Styret hadde som målsetting å integrere de ulike prosjektmiljøene i ett faglig miljø der det skulle være mulig å utveksle erfaringer, lære av hverandre og benytte hverandres løsninger. Det valgte programdesignet har etter styrets oppfatning vært en nøkkelfaktor. Ikke minst den organisatoriske løsningen med en koordinerende funksjon på toppen, ett nettsted og jevnlige samlinger har fungert godt. Vi har hatt en samlende koordinator og et godt og oppdatert nettsted. Samlingene som har gitt nettverksbygging og kunnskap på tvers, og prosjektdeltakerne har vært nødt til å fungere sammen, - blant annet om å utvikle planen for LINGO-2000. Rent konkret har samlingene bl.a resultert i kontakt og samarbeid som det nye nettbaserte tilbudet i fransk mellom NTNU og UiB.
Det er for øvrig også interessant at flere av enkeltmiljøene framhever at prosjektene har resultert i / vært basert på et svært godt samarbeid mellom de ulike aktørene på institutt- og fakultet-nivå. Og ikke minst mellom IT-folk på den ene siden og "fagfolk" på den andre.
Delprosjektenes utsagn vitner om et fokus på LINGO-prosjektnivå; programdimensjonen har vært mindre synlig for dem. Dette er i tråd med vår intensjon og ønsket om å skape et nivå aktørene kan utvikle et eierforhold til.
3ii: Styringsmekanismer
Har de styringsmekanismer (hvilke?) som program og prosjektaktiviteter hver for seg har hatt til rådighet vært gode nok til å få til de ønskede endringer?
Ved siden av mekanismene som beskrives under pkt 3i, 3iii og 3iv, har styret avholdt jevnlige møter der (a) prosjektets utvikling har blitt fulgt opp, (b) strategi / milepæler er blitt formulert og (c) dens gjennomføring er blitt planlagt. Dette har fungert bra.
3iii: Prosjektorganisering
Hvordan har det enkelte prosjekt vært organisert og hva er erfaringene med denne prosjektformen?
I stedet for å utvikle en ferdig prosjektplan med samarbeid og arbeidsdeling i ett større prosjekt med et felles mål med høy detaljeringsgrad før prosjektet kan starte, har programstyret valgt å legge inn en slik planlegging som en aktivitet i selve prosjektet, for gradvis integrasjon mellom delprosjektene mens prosjektet løper.

Prosjektet ble organisert som et paraplyprosjekt. Det hadde ved prosjektstart i 1999 fem delprosjekter: miljøene lingo.ntnu, lingo.uib, lingo.uio, samt prosjektene for metaaktivitet/administrasjon, lingo.flette og lingo.styret. Det ble lagt opp til at flere miljøer kunne innfases, samtidig som avsluttete prosjekter kunne fases ut.

lingo.ntnu, lingo.uib, lingo.uio var til å begynne med samkjørte i sitt utvalg av fremmedspråk, men ellers relativt uavhengige av hverandre mht. tilnærminger og ambisjoner. Delprosjektene har egne delprosjektledere og er institusjonelt separat organisert ved hhv. UiB, UiO og NTNU.

Delprosjektet lingo.flette jobbet for at de tre institusjonelle delprosjektene skulle nærme seg hverandre. Med dette ønsket man å oppnå synergi-, transfer- og skaléringsgevinster, f.eks. ved samarbeid om og utveksling av utviklete ressurser. Funksjonene i lingo.flette ble ivaretatt av LINGO-prosjektlederen (i 1999), og, i 2000, av delprosjektlederne i fellesskap, koordinert av en sekretariatsfunksjon.

Prosjektorganiseringen kan sies å ha dannet en fungerende faglig og organisatorisk ramme og har vist seg velegnet til å stimulere til, gjennomføre og samle målrettete aktiviteter på lokalt og nasjonalt plan.

3iv: Pengestrøm, logistikk og informasjon
Har tidspunkt for tildeling av midler, rapporteringsrutiner og informasjonsflyt forøvrig fungert tilfredsstillende?
Pengestrøm:
Fungerte tilfredstillende for 1999 der midlene forelå ved prosjektstart. Ikke tilfredstillende for overgangen til prosjektets andre år: i skrivende stund har prosjektet ikke fått tilført midlene for inneværende prosjektperiode.

Rapportering:
Ved prosjektstart hadde man i samarbeid med oppdragsgiver lagt opp til tette, åpne og prosessorienterte ("samarbeidende") rapporteringsrutiner på flere nivå. Dette for å kunne synliggjøre og evaluere prosjektets utvikling underveis, noe som igjen (ved positiv utvikling) skulle danne grunnlag for en "flytende" overgang (bevilging) til prosjektets andre år.
Informasjons-/rapporteringsrutinene besto av:
(a) regelmessige seminarer der miljøene presenterte arbeidet sitt ovenfor hverandre, også ovenfor styret
(b) rapporter / oppdateringer som miljøene la ut på prosjektets / miljøenes vevsider
(c) regelmessige rapporter fra LINGO-prosjektleder til styret (og til ADL)
(d) uformell kommunikasjon mellom alle ledd
Rutinene har fungert svært tilfredstillende. Underveis ble prosjektets utvikling av alle involverte vurdert som positiv. En videreføring ble anbefalt av styret og ADL-ledelsen. Likevel oppsto det store forsinkelser i tildelingsprosessen, noe som var forbundet med en generell usikkerhet om prosjektets fremtid i første halvåret 2000. Dette har vært svært uheldig for prosjektet, som jo bygger på samarbeid og tillit mellom partene.

3v: Investerte ressurser
Hva er forholdet mellom investerte ressurser (gjør rede for midler, arbeidskraft, etc. for program, prosjekt, aktivitet; legg ved regnskap) og de resultater som er oppnådd?
Ved siden av utviklingen av konkrete undervisningsopplegg siktet LINGO mot brede kompetanseoppbyggings- og samarbeidseffekter, noe som tradisjonelt er vanskelig å måle i "krone og øre". I lys av den helhetlige evalueringen må investeringene sies å ha gitt god avkastning.

Se ellers budsjettoversikt for 1999

3vi: Gode og dårlige sider
Hvis en må framheve en positiv og en negativ faktor ved programmets / prosjektets arbeidsmåte, hva er disse to faktorene?
<skriv her>
3vii: Annet
Andre synspunkter på organisasjonen av aktivitetene?
<skriv her>