publikasjon




Carsten Jopp (red.)

IKT og læring
i humanistisk perspektiv

Utforsking av ny læringspraksis i høyere utdanning

Denne tekstsamlingen retter søkelyset mot generelle forhold ved IKT og læring: behovet for standardisering, forholdet mellom analoge og digitale læremidler, bruk av virtuelle omgivelser, problembasert læring og didaktiske konsekvenser som bruk av IKT medfører. Artiklene suppleres og illustreres ved beskrivelser av konkrete 'best case'- bl.a. erfaringer fra det nasjonale LINGO-prosjektet ved flere norske universiteter og høgskoler. Boken reflekterer bredden og kompleksiteten av innovasjonsprosesser der fag, teknologi og læring møtes.


Innhold / oversikt over artiklene:

  • Finn Bostad (NTNU):
    IKT, dialog og læring
      
    Et møte mellom erfaring og teori av IKT-basert språklæring ved universitetet

  • Jon Lanestedt (UiO):
    Digitale læringsomgivelser og standardisering
      Om behovet for et lingua franca for rikere samhandlingsmuligheter

  • Julie Feilberg (NTNU):
    Samarbeid i virtuelle rom
      Problembasert læring ved hjelp av IKT

  • Gunnar Liestøl (UiO):
    Figurativ versus verbal
      Øvelser i læring og kommunikasjon i online 3D-omgivelser

  • Carsten Jopp (UiB):
    Reell læring i virtuell by
      Bruk av virtual-reality-omgivelser i (språk-)læringen

  • Turid Trebbi (UiB):
    Møte mellom språkdidaktikken og ny teknologi: Konfrontasjon eller konvergens?
      Erfaringer med samtaler i virtuelt forum

  • André Avias (HiØ):
    Nettbasert undervisning
      Ulike behov, ulike løsninger

  • Camilla Bjørke (UiO):
    Nettbasert realiaundervisning i språkfaga
      – ein refleksjon omkring eigne erfaringer frå tyskfaget

  • Tor Jan Ropeid (UiB):
    Studenten, læreren og det elektroniske undervisningsrom
      På vei mot den virtuelle campus?

  • Jarle Ebeling (UiO):
    Hvordan lage nettkurs og undervise på nettet?
      Erfaringer fra fire mellomfagskurs i engelsk

  • Ingvald Sivertsen (NTNU)/Tove Jacobsen (UiB)/Lise Lorentzen (NTNU)/Harald Ulland (UiB):
    IVEREN – UiB og NTNU som samarbeidende konkurrenter
      Et nettbasert grunnfag i fransk

[ opp ]



Innledning (utdrag)

Carsten Jopp og Julie Feilberg

Denne boka springer ut av prosjektet LINGO, som ble etablert av Program for språkfag i KUFs ”Arbeidsgruppen for digitale læremidler” i 1998. Hensikten med LINGO var å bidra til utvikling av digitale læringsmiljø i språkfag i universitets- og høyskole (UH) sektoren. [...] Artiklene i denne boka reflekterer innsikt, kompetanse og tverrfaglige erfaringer som er gjort både i LINGO-prosjektet og i kjølvannet av det, og de avspeiler en del overordnede problemstillinger og utfordringer som er knyttet til utvikling av digitale læringsmiljø i vid forstand.

De enkelte arbeidene i artikkelsamlingen presenterer en utforsking av ny læringspraksis i høyere utdanning; den sentrale tematiske aksen i boka er bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i ulike læringskontekster og faglige sammenhenger. Begrepet ”utforsking” er valgt med omhu. Der forsking kan sies å ta utgangspunkt i en (vel-) etablert institusjonell praksis, kan de aktivitetene som reflekteres i de ulike artiklene til en viss grad beskrives som forsøk på å bevege seg ut over og bryte med etablert virksomhet. Artiklene reflekterer en søken etter, og en eksperimentering med nye praksisformer; først og fremst innen læring/undervisning, men også innen akademisk kunnskapsproduksjon.

Som tittelen indikerer, er utgangspunktet for tekstsamlingen IKT og læring i et humanistisk perspektiv. Dette har for det første en helt konkret bakgrunn i at bidragene har sitt utspring i humanistiske fag, og en god del artikler omtaler praksiseksempler fra språkfagene engelsk, tysk og fransk. For det andre vil vi med begrepet humanistisk understreke at vi ikke sikter mot en beskrivelse av high end-læringsteknologi, som, i følge et teknologistyrt innovasjonssyn, kunne være årsak til nyvinning og praksisendring. I denne boka sees IKT tvertimot som én av flere faktorer i et komplekst samspill av endringsprosesser. [...] Med denne artikkel-samlingen ønsker vi å bidra til en økt innsikt i og forståelse av noen slike underliggende prosesser.

IKT-baserte læringsmiljø forutsetter samarbeid og integrasjon av kunnskap
Utvikling av IKT-baserte læringsmiljøer er ikke noen enmannsjobb. Det å ta i bruk IKT i undervisningen betinger nærmest a priori en eller form for samarbeid. Det kreves såvel faglig, pedagogisk, didaktisk, teknisk og mediemessig kompetanse – et behov som bare sjelden kan dekkes ved at man sitter alene foran skjermen eller ved at man banker på kontornaboens dør. Og fra før av finnes det få innarbeidede, tverrfaglige strukturer som skaper denne typen tverrfaglige møteplasser. Når nye relasjoner opprettes, mønster for samarbeid dannes og en fellesforståelse mellom de involverte aktørene og de ulike fagfeltene oppnås, kan man si at det bygges kultur. En viktig erfaring som er gjort i LINGO, og som avspeiles i denne boka, er at det må legges til rette for og oppmuntres til utvikling av tverrfaglig kulturbygging fra institusjonenes side for at det skal skapes en framdrift i utviklingen av digitale læringsmiljø. Det betyr for eksempel at det må settes inn midler for å skape tverrfaglige miljøer knyttet til både læringsteoretiske spørsmål og til utvikling av konkrete IKT-baserte læringsmoduler i de enkelte fagene. Finn Bostads artikkel tar opp en del sentrale problemstillinger i tilknytning til dette. Bostad peker også på nødvendigheten av å synliggjøre de endrede rammebetingelsene for faglig arbeid og undervisning som den nye teknologien vil kunne representere.

Artikkelen til Ingvald Sivertsen, Tore Jacobsen, Lise Lorentzen og Harald Ulland gir et eksempel på utvikling av et fruktbart samarbeid over institusjons grenser. Den "digitale tidsalder" fører nemlig med seg forandringer som innebærer at det skapes allianser mellom aktører som opprinnelig har vært konkurrenter. [...] Samtidig blir en institusjon utsatt for konkurranse fra andre aktører som [...] utvider sin rekkevidde. I denne skjerpede konkurransesituasjonen oppstår det nye forbindelser. Stikkordene er her kvalitet og effektivitet. Samarbeid og deling av både kompetanse og oppgaver under utvikling og gjennomføring kan hjelpe nye studietilbud "på luften". Sivertsen et. al gir et eksempel på at det å ta felles skritt i riktig retning bidrar til å løse mange problemer. Men forfatterne etterlyser fortsatt mange overordnete ramme-betingelser som for eksempel studieadministrative delingsmodeller..

I denne sammenhengen drøfter Jon Lanestedt et annet sentralt aspekt ved samarbeid; nemlig behovet for felles standarder som gjør at digitale læringsomgivelser – nettbaserte læringstjenester, læringssystemer og læremidler – skal kunne "snakke sammen". Men hvilke funksjoner, tjenester og verktøy omfatter en digital læringsomgivelse helt konkret, og hvilken betydning har bruk av felles standarder for digitale læringsomgivelser i høyere utdanning? Noen vil muligens hevde at standardisering kan innebære en forringelse og forenkling i retning av studieopplegg på intellektuelt A4-format. Men kanskje er det tvert imot slik at standardisering er en betingelse for meningsskaping og samhandling, og at felles standarder innebærer en berikelse av det representerte?

Praksisendring og IKT: ulike behov, ulike tilnærminger, ulike løsninger
I boka ”Rethinking University Teaching” påpeker Diana Laurillard at effektiv læring omfatter et spekter av aktiviteter: lytting, utforsking, diskusjon, eksperimentering og artikulasjon, og at disse læringsaktivitetene medieres via narrasjon, interaksjon, kommunikasjon, tilpasning og produksjon. Utfordringen når det gjelder å uvikle IKT-baserte læringsmiljøer blir i dette perspektivet ifølge Laurillard å utnytte de fire medieringsformene til å skape aktiv læring, bl.a. ved å matche et gitt læringsmål med riktig medieringsform, og ved å skape en balanse på tvers av medieringsformer slik at alle læringsaktiviteter er representert i et kursopplegg.

I de nye studieoppleggene som ble utviklet i regi av LINGO, er flere lærings- og undervisningsmodeller representert. Noen aspekter av disse programmene kan karakteriseres som ”programmert instruksjon”, (Koshman 1999), med et behavioristisk fundament. Noen kan betegnes som ”oppdagelseslæring”, med et utgangspunkt i Piagets tenkning, mens andre aspekter må defineres som det Koshman, kaller ”samarbeidslæring” i Vygotsky og Bakthins ånd. Artiklene til Jarle Ebeling, Tor Jan Ropeid, André Avias og Camilla Bjørke beskriver konkret hvordan man har laget komplette nettbaserte fagtilbud i de tradisjonsrike språkfagene engelsk, tysk og fransk. Hva skal til for å lage gode nettbaserte studieopplegg? er det underliggende spørsmålet i bidragene. Oppleggene representerer imidlertid ulike tilnærmingsmåter til ulike aspekter ved språkfaglig kompetanse. De prosjektene de reflekterer plasserer seg også på ulike steder av skalaen når det gjelder læringssyn, og de representerer ulike måter å nærme seg et digitalt læringsmiljø på.

Ebelings prosjekt innenfor engelskfaget kan sies å fokusere på innhold og formidling: Ved hjelp av IKT prøver man å gjøre tilgjengelig samme stoffet som i et tilsvarende on-campus kurs, slik at dette kan studeres på en fleksibel, dvs. steds- og tidsuavhengig måte. Det å lage nettkurs beskrives imidlertid som en kompleks prosess som innebærer mange veivalg og som går langt utover det å "legge materiale ut på nettet".

Stikkord for Ropeids prosjekt er kommunikasjon, samhandling og eksperimentering: Ved hjelp av IKT prøver man her først og fremst å skape en plattform der , studentenes kreative og (språk-)produktive sider stimuleres på en ny måte i samspill med hverandre. Dette har tradisjonelt vært en utfordring i tyskfaget, også i on-campus læring, og IKT viser her et potensial som går langt utover fleksibiliseringsgevinsten.

Begge studieopplegg har, til tross for sin svært forskjellig profil, blitt evaluert og betegnet som klar suksess. Dette illustrerer et poeng Avias tar opp og som han utdyper ved å henvise til egne erfaringer: Ulike behov krever ulike løsninger. Men kan man egentlig ta for gitt at studenter honorerer en lærers / et læresteds innsats med å skape et innovativt læringsmiljø? Det stiller jo også nye krav til studentrollen? Camilla Bjørke tar opp denne typen problemstilling i sin artikkel.

"Når vi skal bryte med den tradisjonen vi er i, en tradisjon der læring gjøres avhengig av og styres av læreren, må selvstyrt læring ofte læres." skriver Turid Trebbi i sitt bidrag. I mange tilfeller springer behovet for innovasjon ut av en tradisjon som kan sies å være på kollisjonskurs i forhold til nyere innsikt i læring. Kan ikke troen på at jo mer teknologi en tar i bruk, jo bedre blir læringen, føre til en overfokusering på teknologi som igjen gjør faren for pedagogisk-didaktisk regresjon overhengende?

Teknologi: en nøytral støttespiller?
Laurillard påpeker som nevnt at god læring forutsetter at læringsmålene matches med riktig medieringsform . Det betyr at teknologien ikke er nøytral, - noen verktøy fremmer produksjon, andre interaksjon eller eksperimentering. I utviklingssammenheng betyr dette at de tekniske løsningene må være tenkt i sammenheng med og i forhold til faglige mål og didaktikk, og at alle disse tre faktorene, - teknologi, fagmål, didaktikk, - vil endres i forhold til det vi kan og vet og tenker i dag, nettopp fordi de står i et dialektisk forhold til hverandre. Ved å ta i bruk innovativ teknologi som Dreistadt (Ropeid) skaper man for eksempel en ny læringssituasjon der språkproduksjonen både hos studenter og lærere blir mer transparent, og derfor kan gjøres til gjenstand for en tenkning som bringer oss en lang vei framover med hensyn til hva læring er. Samtidig kan den gjennomsiktigheten Dreistadt skaper kanskje virke truende for eksempel for lærerne. Her rokkes det jo også ved innarbeidede rollemønstre og tilhørende selvforståelse.

Virtual reality-omivelser som Dreistadt har en fortid fra dataspill. De kan, i følge Carsten Jopps artikkel, ses på som miljøer som strukturelt legger opp til eksperimentering, utforsking og utfordring, til spill med roller, ord og idéer. Er dette et potensial som er egnet for språklæringen, og hvordan kan man, i så fall, utnytte dette?, spør Jopp.

At teknologien ikke er nøytral, blir også demonstrert i Julie Feilbergs artikkel, som gir en næranalyse av kommunikativt gruppesamspill som medieres via henholdsvis ansikt til ansikt-kontakt og virtuell kontakt. Feilbergs studie illustrerer at mønstrene i den ”virtuelle” samtalen er forskjellige fra mønstrene i den ”fysiske” samtalen, fordi de to medierings-kontekstene legger ulike føringer på interaksjonen mellom studentene. Dette betyr at både lærere og studenter må lære seg normer for den virtuelle samtalen og for veiledning i den nye virtuelle konteksten.

I sin artikkel "Figurativ versus verbal" tar Gunnal Liestøl opp et beslektet tema, nemlig hvilke representasjonsformer og informasjonstyper som mest effektiv støtter kommunikasjon og meningsskaping i synkrone, nettbaserte kommunikasjonssituasjoner. Liestøl tar utgangspunkt i tesen om at grafisk rike 3-D (virtual reality-) omgivelser er høyest i et hierarki av representasjons-former: Disse kan representere og samtidig inkludere alle tradisjonelle informasjonstyper som skrift, bilde og lyd. Men har kommunikasjon og samhandling derfor bedre "kår" i en 3-D omgivelse der det figurative og grafiske dominerer enn i en hierarkisk lavere (enklere) representasjonsform som den man finner i en chat der det skriftlig-verbale og lineære dominerer? Liestøl kaller resultatene fra sin undersøkelse "et tankekors i en periode hvor multimedialitet har så høy prioritet."

Mot slutten...
Det at det tas i bruk ny teknologi i læringssammenheng behøver ikke nødvendigvis å bety at studentene lærer verken mer, bedre, fortere eller billigere. Teknologien i seg selv er ikke nok til å sikre gode undervisnings- og læringsprosesser. [...]

Tiden for festtalene er definitivt over. Likevel tillater vi oss å konkludere med å understreke at IKT representerer et stort potensial for å skape og støtte ulike typer samspill og læringsaktiviteter og dermed for å endre alle sider ved læringssituasjonen. Ennå har vi bare så vidt begynt å forstå de mulighetene for utvikling som ligger i kommunikasjon og samspill, de ressursene teknologien åpner for, og det kraftfeltet som ligger i skjæringspunktet mellom fag, kommunikasjon, samspill og teknologi. Men potensial kan fort bli til et innholdsløst honnørord dersom den enkelte ikke kontinuerlig (ut-)forsker, tolker og realiserer dette potensialet ut fra sitt eget faglige ståsted i aktive fellesskap på tvers av tradisjonelle faglige og organisatoriske skillelinjer.

[ opp ]


[ tilbake ]




aktuelt

om prosjektet

om delprosjektene

fellesaktiviteter

kontakt / navn

andre resursser




[
tilbake
] [ startside ]



________________