til

Arbeidsgruppen for digitale læremidler
v/ sekretariatet

Dette dokumentet skisserer en videreutvikling av prosjektet LINGO i 2001. For en kvalitativ videreføring, faglig/forskningsbasert tilspissing og mer langsiktig etablering av LINGO som nasjonal kompetansesenter innenfor 'IKT-språk-læring i UH-sektoren' søkes det om tilsammen 1,5 mio. kr. Dokumentet ble utformet av Carsten Jopp, UiB, i samarbeid med Finn Bostad, NTNU, etter mandat fra LINGO-prosjektledermøte den 1.11.00 i Oslo.

1. Bakgrunn

LINGO-prosjektets aktivitet så langt

Innenfor nettverksprosjektet LINGO har man siden januar 1999 utviklet innovative, IKT-baserte undervisningsopplegg for språkfagene engelsk, tysk og fransk ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Fra og med år 2000 er også høyskolene i Østfold og Sogn og Fjordane blitt samarbeidspartnere i nettverket. Aktivitetene har hatt holdt et volummessig høyt nivå: bare ved NTNU har man per i dag utviklet i alt 17 nettbaserte studiemoduler; ved UiO og UiB kan det nevnes komplette fagtilbud på grunn- og mellomfagsnivå. I tillegg kommer teknisk/innholdsmessig infrastruktur, f.eks. i form av åpne læringsmiljøer som 'kyberbyen' Dreistadt.

En viktig målsetting og strategi for prosjektet har vært å oppnå praksisendring ved å fokusere på tverrfaglig og -institusjonelt samarbeid. Her har det blitt etablert både konkrete samarbeidstiltak (f.eks. det virtuelle franske instituttet IVEREN, et samarbeid mellom UiB og NTNU, som gikk på luften i august) og effektive nettverks- og kulturbyggingsfunksjoner ('metaaktivitet') i form av samarbeidsmøter for fokusgrupper, prosjektledermøter og seminarer. Prosjektmedarbeiderne jobber også aktivit for en kompetansespredning; dette ved å holde innlegg på konferanser (f.eks. på EADTU-konferasen i Paris i september; SKIKT-konferansen i Oslo, oktober); ved å invitere til debatt og åpne møter ved andre institusjoner ('LINGO-tournée', tematiske møter ved HiA og HiØ, desember), og ikke minst ved å utgiv en egen publikasjon som reflekterer både prosjektvirsomheten og mer overordnete aspekter innenfor feltet IKT-språk-læring (planlagt utgivelse feb./mars 2001).

2. Perspektiver og målsettinger 2001

Prosjektporteføljen

LINGO står sentralt innen IKT-satsningen på språkfag ved flere av de involverte miljøene. Prosjektet nevnes f.eks. som en sentral aktør i strategiplaner ved NTNU og UiB, og man har stilt til rådighet økte lokale ressurser for videreutvikling i 2001.

Den bredt anlagte kulturbygging- og kompetansespredingseffekten 1999/00 har ført til at 'ballen ruller' og flere språkfag og aktører kommer på banen (f.eks. spansk og italiensk, men også videreutviklinger innen eksisterende fag ). Disse nye oppleggene er selvfinansierte, men det vil være viktig å kunne innlemme disse inn inn i et nasjonalt kompetansenettverk. Dette med tanke på skalérings- og synergieffekter, men også når det gjelder utbyggingen av nasjonal kompetanse innen fagfeltet generelt.

Noen av delprosjektaktivitetene fra inneværende året (2000) vil iht. prosjektplanen også være aktive i første halvåret 2001. Dette gjelder miljøene ved HiSF og HiØ, samt den internasjonale konferansen omkring temaet 'lyd' ved NTNU våren 2001.

Bærebjelkene i prosjektporteføljen for 2001 er de 'store oppleggene' (komplette grunnfags- /mellomfagstilbud) som ble startet i 2000; disse danner en basis for kompetanse og erfaring som utvides kontinuerlig.

Samlet sett utgjør disse aktivitetene et betraktlig portefølje av aktiviteter på ulik nivå og fartstid og med tung institusjonell forankring. Disse vil være et grunnlag for nettverks- evaluerings- og forskningsaktivitetene som beskrives nedenfor.

Generelle målsettinger

'LINGO' er blitt til et merkenavn som representerer en betraktlig verdi, både som nasjonal referanse- og samlingspunkt og som kompetansebærer innenfor feltet IKT-språk-læring. Dette navnet gjelder det å ta vare på. Visjonen er en langsiktig etablering av LINGO som en nasjonal enhet, et kompetansesenter innenfor feltet IKT-språk-læring på UH-nivå. Dette kan også bli en del av nasjonal strategi, f.eks. innenvor det Nasjonale læringsnettet som for tiden er i utredningsstadiet (jfr. http://www.uio.no/~bness/l-nett/the-mission.html). Dette forutsetter imidlertid at vitale nettverksfunksjoner kan opprettholdes og videreutvikles i 2001, ved en tildeling det her søkes om.

Med nettverksfunksjoner ('lingo.flette') menes det

1. muligheten til å vedlikeholde faglige fora, f.eks. i form av nettsteder ('lingo.no'), fysisk tverrkommunikasjon (fokusgrupper, erfaringsutveksling), kompetanseoppbygging og -spredning;
2. faglig virksomhet (se nedenfor) og
3. 'slanke' sekretariats- og administrasjonsfunksjoner.

Det finnes også konkrete behov for fellesutvikling, f.eks. innenfor delprosjekter der man fra før av allerede samarbeider på tvers av institusjoner (UiB/NTNU), eller i form av spesifikke nasjonale behov (f.eks. lydserver). Å kunne realisere disse og på denne måten styke samarbeids- og nettverkstanken er en viktig intensjon med virksomheten i 2001.

Et sentralt mål i LINGO har vært å sette i gang dybdgående praksisendringsprosesser. Som skissert innledningsvis har prosjektet kommet langt når det gjelder å skape forutsetninger for slike prosesser, samt å innlede og implementere dem. Men særlig når man tar prosessenes bredde og kompleksitet i betraktning, kan man anse et tredje prosjektår som helt nødvendig når man virkelig vil gi ettertrykklig fotfeste for endringene, "høste inn" resultatene, og når man ønsker å legge grunnlag for en mer forskningsbasert utviklings-, evaluering- og refleksjonsvirksomhet.

Faglig fokus

Innenfor prosjektes livssyklus, men også med tanke på den nasjonale oppgaven om å fremskaffe relevant kunnskap innen feltet, ser vi 'frematskuende', forskningsbasert evaluering og modellutvikling som det logiske og faglig naturlige fokusområdet. Her tenker vi på en virksomhet som beveger seg mellom to poler; på den ene siden står de empiriske erfaringene på de ulike nivå av LINGOs virksomhet (særlig på modul-/disiplin-plan, i form av "opplegg"); på den andre siden står (forsknings-)interessen om å utvikle en IKT-didaktisk/pedagogisk (erfarings-)modell med fokus på språkfag, som nettopp benytter seg av arbeidet man har lagt igjen og kompetansen man har 'samlet opp' i 1999 og 2000.

Dette fokuset er i samsvar med den nasjonale trenden, der man etter flere års utviklingsvirksomhet nå i sterk grad går over til 'oppsummerende' virksomhet (jfr. ITU-konferanses tittel "So what?", samt div. innlegg på konferansen, om forskningsagendaen og offentlig IKT-satsning).

3. Aktiviteter

De enkelte elementene nedenfor er tenkt som gjensidig supplerende moduler som til sammen representerer en kvalitativ videreføring og tilspissing av LINGO-konseptet. Underliggende er miljøenes ønske om å 'høste inn' mer av de langsiktige dimensjonene og implikasjonenen av prosjektet. Vi ønsker også å sikre LINGO-merkenavn med tanke på en mer langsiktig etablering.

1. Nettverksfunksjoner ('lingo.flette')
   • sekretariatstjenester for hele prosjektet
   • tverrkommunikasjon, kompetansespredning
   • videre opp- og utbygging av LINGO-"studiesenteret", portal (nettsted lingo.no) som samler og sprer kompetanse og erfaring
   • oppbygging av en mer permanent løsning for LINGO, som nasjonalt kompetansesenter for språkfag
     
     
2. Forskningsbasert evaluering og modellutvikling ('lingo.modell')
   Vi ønsker å evaluere utviklingsaktivitetene fra de siste to årene med sikte på å utvikle en IKT-didaktisk erfaringsmodell med fokus på språkfag. Disse skal inngå i en nasjonal didaktisk erfaringsbase på nettbasert språklæring.
   Aktiviteter:
   • evaluering, utredning,
   • oppbygging av forskernettverk, med særlig vekt på
   • tverrfaglighet (samarbeid mellom 'humanister' og 'informatikere')
   • publisering (leveransen [publiseringsmåter] kan spesifiseres nærmere dersom det er aktuelt)
     
     Aktuelle forhold som skal undersøkes:
     
     
   • språkfagspesifikke behov og muligheter ved bruk av IKT (hva er elementer i en 'god' nett-didaktikk i språkfag?)
   • implikasjoner for hva som konstituerer et språkfag
   • hvilken teknisk grunnkompetanse trenger faglig ansatte?
   • tilbakemelding fra studenter og de faglige ansatte mm., for å gripe fatt i erfaringene
   • hvordan utnytte teknologiens potensial for kontaktskaping (horisontalt og vertikalt) og faglig identitetsskaping (strategier; løsninger; kuturbygging, eierskap)
     
     
3. Fellesutvikling ('lingo.utvikling')
   Vi ønsker å videreutvikle samarbeidsdimensjonen mht. teknisk, faglig og didaktisk fellesutvikling. Vi har en del felles utviklingsbehov, med UiB og NTNU i spissen, der man har konkrete samarbeidsprosjekter på gang. Følgende kan nevnes:
   
   
   • nasjonal lydserver
     som basis for felles innholdsutvikling innen språkfaglige emner og disipliner, inkl.
   • felles driftsfunksjoner
   • tilretteleggning av / samarbeid om konkrete funksjonsmoduler (f.eks. verktøy til oppbygging av kunnskapsdatabaser), som er blitt
   • identifisert i analysene fra lingo.modell.
     
     

4. Budsjett / søknadsbeløp

opp