Prosjekt LINGO

Sluttrapport prosjekt LINGO 1999 – 2001

Carsten Jopp
Universitetet i Bergen
Seksjon for humanistisk informatikk
carsten.jopp@huminf.uib.no
30.09.2001

LINGO (http://cmc.uib.no/lingo/) har vært et tverrfaglig samarbeidsprosjekt på universitets- og høyskolenivå innenfor feltet IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), språk og læring. Mellom januar 1999 og juni 2001 har prosjektet utviklet faktiske utdanningsopplegg for språkfagene engelsk, tysk og fransk hvor innovativ teknologi har vært en integrert del av språkdidaktiske strategier. Prosjektet har vært initiert av Programstyret for språkfag innfor KUFs Arbeidsgruppe for digitale læremidler (http://www.uio.no/adl). LINGO har inkludert aktiviteter ved miljøer ved NTNU, UiO, UiB, HiØ og HiSF.

Dette dokumentet representerer den offisielle sluttrapporten utstedt av prosjektets oppdragstaker, Universitetet i Bergen, Seksjon for humanistisk informatikk. Rapporten er skrevet av prosjektleder Carsten Jopp, carsten.jopp@huminf.uib.no

Innhold

  1. Oppsummering
  2. Om rapporten og rapporteringen
  3. Resultater, produkter og erfaringer
  4. Delprosjekter
    • lingo.flette
    • lingo.ntnu
    • lingo.uio
    • lingo.uib
    • lingo.hiø
    • lingo.hsf
  5. Økonomisk sluttrapport
  6. Dokumenter

1. Oppsummering

LINGO hadde følgende målsetninger:

Innledningsvis kan prosjektet betegnes som klart vellykket i henhold til disse målsetningene. Prosjektet har i alt utviklet over 30 nettbaserte studieopplegg av varierende størrelse, fremskaffet nett-"infrastruktur" og laget fellesopplegg på tvers av fag og institusjoner der synteseeffekter, skaléring og kulturbygging har vært viktige prinsipper. Prosjektet kan også klart sies å ha vært synlig i sektoren, ved å ha skapt debatt (f.eks. i form av åpne seminarer) og å ha spredt kompetanse bl.a. i form av en fagbok/fellespublikasjon.

I denne sammenhengen kan det henvises til rapporten "Ekstern rapport: Sammendrag og evaluering av program- og prosjektvirksomhet i regi av arbeidsgruppen for digitale læremidler vår 2000" der aktivitetene i LINGO beskrives slik:

”Etter det undertegnede forstår har [LINGO-] prosjektets organisasjon og arbeidsmåte med vekt på utvikling av et nettverk og et samarbeid som blir tilunderveis, vært svært vellykket. Samarbeid og prosess i det store fellesprosjektet er godt dokumentert av programmets styre. Fra de enkelte prosjektenes side ble formen for samarbeid innad i prosjektet ikke videre kommentert, men resultatene fra samarbeidsaktivitetene snakker for seg.”

2. Om rapporten og rapporteringen

Fortløpende evaluering, rapportering og publisering har vært gjennomgående kjennetegn av prosjektet. Prosjektet har holdt kontinuerlig og tett kontakt med oppdragsgiveren v/ADLs Programstyret for språkfag, som kan sies å ha fungert både som rapporteringsinstans og faglig stab. Deltakerne i LINGO-miljøene har oppdatert hverandre jevnlig, utvekslet erfaringer og resultater, og har i mange tilfeller jobbet tett sammen. Også har aktiviteter og resultater blitt presentert eksternt, f.eks. på lokale workshops, nasjonale (og internasjonale) konferanser, eller i form av publikasjoner.

I følge prosjektbeskrivelsen og etter avtale med oppdragsgiver ansees alt materiale som reflekterer de ovenfornevnte faglige aktivitetene som en del av prosjektrapporteringen. Rapportering forståes som en konstruktiv og horisontalt orientert prosess. I tråd med dette er denne rapporten laget som et metadokument med moderat detaljeringsgrad som refererer til resultater som allerede er blitt lagt frem i løpet av prosjektperioden. De fremheves eksplisitt følgende dokumenter og rutiner; disse betraktes som en del av denne sluttrapporteringen:

3. Resultater, produkter og erfaringer

[Dette avsnitt (3) ble utarbeidet av LINGO v/prosjektleder i samarbeid med Programstyret for språkfag v/leder Julie Feilberg våren 2001; teksten har blitt lagt frem for ADL ved et tidligere tidspunkt og er blitt en del av Arbeidsgruppens hovedrapport http://folk.uio.no/bness/klokt/adl-rapport.html#V.5 .]

Produkter
Den primære målsettingen var ikke å utvikle programvare, men å etablere nye, nettbaserte studietilbud. Man ønsket å utvikle en felles verktøykasse av programmer, rutiner og erfaringer som skulle være tilgjengelig for alle språkfagsmiljøene. Et resultat av LINGO er at det er utviklet, tatt i bruk og evaluert nettbaserte læremidler for språkfag i både i stor og bred skala. Nedslagsfeltet har vært de tre sentrale språkfagene engelsk, tysk, og fransk ved delprosjektene ved NTNU, universitetene i Oslo og Bergen og høgskolene i Sogn og Fjordane og Østfold. Prosjektet har fått ca. 30 nye studietilbud på lufta – nye nettbaserte moduler med et omfang fra 2-20 vekttall. På nasjonalt nivå er det blant annet etablert et tilbud i fransk grunnfag på nett som resultat av et samarbeid mellom de romanske instituttene ved UiB og NTNU.

LINGO har dekket hele spekteret av språkfaglige aktiviteter fra oversettelse, fonologi, kulturkunnskap, og korpuslingvistiske moduler til eksperimentelle øvingsopplegg. Læringstilbudene som er utviklet varierer med hensyn til størrelse/omfang, – fra små ‘øvingsenheter’ (for eksempel i oversettelse) til hele grunn- og mellomfagsopplegg. De omfatter også åpen (nettbasert) infrastruktur som systemparaply for ulike læringsaktiviteter (Dreistadt), og de varierer med hensyn til den pedagogisk/didaktiske modellen som ligger til grunn for læringsmodulene. De utviklede modulene er tilgjengelige for miljøene via det sentrale nettstedet.

Det er utgitt en artikkelsamling som samler vesentlige LINGO-erfaringer (bokens hjemmeside http://cmc.uib.no/lingo/publik.html).

Samarbeid og kompetansebygging
En viktig målsetting for LINGO-prosjektet var at det skulle være nasjonalt. Det skulle involvere flere miljøer og institusjoner og bidra til en kompetanseoppbygging på tvers av disse miljøene. LINGO har resultert i samarbeid både innenfor og mellom institusjoner. Prosjektet har bidratt til kompetanseoppbygging på mange nivåer, og det har bidratt til nye tverrfaglige samarbeidsrelasjoner. I prosjektet har man på den ene siden gitt fagansatte med liten IKT-erfaring muligheten til å komme i gang med nettbasert læring. Mange startet med blanke ark og er gjennom LINGO blitt ressurspersoner og aktive bidragsytere i feltet. Samtidig har man gitt de som hadde bredere erfaring med IKT adekvate og fruktbare muligheter for å realisere sine idéer.

LINGO-miljøene er blitt en del av IKT-satsningen ved HF-fakultetene ved NTNU og UiB. Institusjonene har selv startet og videreutviklet nye aktiviteter med direkte utgangspunkt i LINGOs virksomhet og ressurs, blant annet studietilbud i spansk og italiensk. Denne institusjonelle forankringen kan betraktes som et uttrykk for at prosjektet har lyktes med en bred kompetanseoppbygging på institusjonsnivå. Prosjektet har i løpet av prosessen også inkludert nye miljøer (høgskolene i Sogn og Fjordane og Østfold), skapt debatt, og sørget for kommunikasjon mellom miljøer. LINGO kan sies å ha utviklet seg til en felles referanseramme for samarbeid, både innenfor de enkelte miljøene og mellom dem. Det er blitt realisert tverrinstitusjonelle samarbeidsprosjekt som neppe hadde sett dagens lys uten LINGO. Det finnes også mange eksempler på at prosjektet har stimulert til økt kommunikasjon og samarbeid innenfor et institutt eller en institusjon og generert nye formelle og uformelle nettverk

LINGO har gitt konkrete resultater i forhold til dets opprinnelige målsetting. Prosjektet har også generert andre typer kunnskaper og erfaringer som kanskje er like viktige. Disse erfaringene er knyttet til det å introdusere og integrere IKT i ‘gamle’ og tradisjonsrike fag innenfor en kultur som i utgangspunktet ikke er orientert mot rask endring. Her skal nevnes de erfaringene man har gjort med hensyn til organiseringen av LINGO, erfaring med toppstyring versus grasrotstyring av prosjekter, og viktigheten av incentiver, tverrfaglighet, og kulturbygging for utviklingen av nye læringsmiljø og nødvendigheten av utviklingen av en ny nettdidaktikk:

  1. Organiseringen av LINGO
    Styret for Program for språkfag ønsket å skape samarbeid, faglige synergieffekter, fellesbruk og gjenbruk av ideer og moduler på tvers av fag, miljøer og institusjoner. Den måten LINGO-prosjektet ble tenkt og organisert på var et eksperiment i forhold til å oppnå dette. Den erfaringen man sitter igjen med, er at prosjektdesignet som ble valgt, fungerte etter hensikten. Ikke minst har LINGO.FLETTE hatt en svært viktig funksjon i prosjektet, det samme har nettstedet og den felles prosjektlederen på toppen

  2. Toppstyring versus grasrotstyring
    De enkelte delprosjektene i LINGO var til dels nokså forskjellige. Disse forskjellene gjaldt ikke bare tema, men også forholdet mellom forskere/utviklere og brukere, det vil si lærerne på de enkelte fag. Noen prosjekter tok utgangspunkt i ideer hos forskere/utviklere og ble drevet fra deres ståsted, mens andre prosjekter tok utgangspunkt i lærernes ståsted, kompetanse og behov. Det kan se ut til at de prosjektene som arbeidet ut fra en bottom-up strategi har satt flest spor etter seg i fagmiljøene og har hatt størst synergieffekt så langt. Det er mulig at teknologisk sett mer avanserte, utviklerstyrte prosjekter vil ha et annet utviklingsforløp enn grasrotprosjektene ved at de krever mer tid før de får skikkelig gjennomslag i fagmiljøene.

    Erfaringen er under alle omstendigheter at det er svært viktig at prosjekter som tar sikte på å implementere IKT i utdanningstilbud tar utgangspunkt i brukernes behov, hverdag og kompetanse, og at de har som eksplisitt mål å bygge en kultur for samarbeid og felles kompetanseutvikling

  3. Insentiver til utvikling av nye læringsmiljø
    I universitets- og høyskolesystemet ligger det innebygde barrierer både mot utvikling av et innovativt læringsmiljø og mot samarbeid mellom personer og institusjoner. Disse barrierene er både av strukturell, kulturell og økonomisk art. I praksis er det for eksempel bare forskning som er meritterende for vitenskapelig ansatte på universitetene, – selv om det sies noe annet i festtalene. Det tar tid, mye tid, å tenke nytt og utvikle IKT-baserte læringstilbud. Vår erfaring er at vitenskapelig ansatte til dels ikke har den tiden, og at det i et karriereperspektiv kan oppfattes som bortkastet å arbeide med å utvikle nye undervisningsopplegg.

    For å bryte ned disse hindringene er det viktig at innovativt arbeid knyttet til læringsmiljø generelt og til IKT spesielt må gis status og karriere- og lønnsmessig kreditt på linje med forskning. Det er også svært viktig at vitenskapelig ansatte (lærere) eksplisitt oppmuntres til, og gis tid og rom til, å utvikle nye læringstilbud. Tiltak i denne sammenhengen kan være midler til frikjøp fra noe av undervisningsplikten for en periode, muligheter for å få hjelp av en vitenskapelig assistent og insentivmidler til reiser, bøker, programvare, konferanser og lignende. Det er også svært viktig at lærere får tilgang på IKT-verktøy (læringsverktøy, forfatterverktøy) som er standardiserte, enkle å lære og enkle å bruke. Siste men ikke minst er det vesentlig med støtte fra en IT-tjeneste som også har noe kompetanse i studiefagene og gjerne også kompetanse på læring og ‘nettdidaktikk’.

  4. Tverrfaglighet
    Utvikling av IKT-baserte læringsmiljøer er ikke noen enmannsjobb, og det er, som indikert ovenfor, heller ikke noe man kommer gratis til. En innovativ utvikling av nye digitale læringsmiljø forutsetter tverrfaglighet i form av et samarbeid mellom fagfolk fra et gitt studiefag, fra teknologifag og fra kommunikasjons- og mediefag. Det må legges til rette for og oppmuntres til utvikling av en slik tverrfaglighet fra institusjonenes side for at det skal skapes en framdrift. Det betyr for eksempel at fakultetene må sette inn midler for å skape tverrfaglige miljøer knyttet til både læringsteoretiske spørsmål og til utvikling av konkrete IKT-baserte læringsmoduler i studiefagene.

  5. Kulturbyggging
    Konkurransen om studentene og vekttallsproduksjonen fører til at eierskap til studentene blir viktig, og dette hemmer samarbeid både mellom både institutter og institusjoner. Også her gjelder det i praksis at samarbeid ikke ‘lønner seg’ i meritteringssammenheng, Vår erfaring er at prosjekter som tar sikte på å implementere IKT i undervisningsopplegg bør ha som eksplisitt mål å bygge en kultur for samarbeid og felles kompetanseutvikling. Videre må det må gis insentiver til og kreditt for samarbeid på institutt-, fakultets- og lærestedsnivå.

    Spørsmål om eierskap til og kredittering for artikler, undervisningsmoduler på nettet må avklares. Det må utvikles en modell for deling av studenter og vekttall i forbindelse samarbeidsopplegg. Samtidig bør en sunn konkurranse mellom institusjonene om studenter kunne opprettholdes.

  6. Utvikling av en nettdidaktikk
    Informasjons- og kommunikasjonsteknologi åpner for helt nye muligheter for læring. Teknologien har potensiale til å endre alle sider ved den tradisjonelle læringsprosessen. Den endrer lærer- og studentrollene, relasjonen mellom lærer og student, forståelsen av hva fagets innhold er og oppfattelsen av hva et pensum skal være, ikke minst på hvordan studentenes kompetanse i faget skal evalueres.

    Det at det tas i bruk ny teknologi i læringssammenheng behøver ikke nødvendigvis å bety at studentene lærer verken mer, bedre, fortere eller billigere. Selv et estetisk tiltalende og appellerende nettsted med mange muligheter for innhenting av informasjon er ikke noen garanti for at en besøkende lærer noe. Og om en forelesning framføres i PowerPoint er læringsresultatet ikke nødvendigvis bedre enn om den ledsages av skriving på tavla og studentenes notater. Det må utvikles en ny nettdidaktikk og nye digitale genre i skjæringspunktet mellom teknologi, kommunikasjons- og læringsforståelse. Denne didaktikken må baseres på forskning om hva læring egentlig er, hva som fremmer den og hemmer den og teknologien og de muligheter som ligger i den.

Et sentralt begrep i de senere års forskning på læring og læringsteori er ‘situert læring’. I dette begrepet ligger det at læring er som noe som foregår i en sosial sammenheng ved ulike typer av aktiviteter i konkrete situasjoner. Kunnskap og læring er knyttet til konteksten i et gjensidig forhold, – konteksten påvirker aktiviteten og aktiviteten påvirker konteksten. Dette innebærer at samspill kan betraktes som kjernen i læringen og dermed som kjernen i den aktiviteten teknologien skal fremme. Samspillet foregår på mange nivåer, – i studentenes egen refleksjon, i dialogen mellom studenter, i samtalen mellom studenter og lærerer og i interaksjonen mellom studenter, lærere og det materialet de arbeider med.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi representerer et helt nytt potensial for å skape og støtte ulike typer samspill, og dermed for å endre alle sider ved læringsstiuasjonen og skape nye tekst- og samtalegenre og en ny didaktikk. Ennå er vi bare ved begynnelsen av å forstå det læringspotensialet som ligger i kommunikasjon og samspill, i de mulighetene teknologien gir, og i de enorme utviklingsmulighetene som ligger i skjæringspunktet mellom kommunikasjon, samspill og teknologi. For å utnytte dette potensialet må vi utvikle større generell kunnskap om dialogen som kulturbærer, fenomen og prosess både i naturlige og virtuelle omgivelser. Dette blir en vesentlig utfordring når det gjelder forskning innenfor IKT og læring i framtida.

4. Delprosjekter

4a) lingo.flette

Ansvarlig / kontakt: Carsten Jopp, UiB, carsten.jopp@huminf.uib.no

Generelt
Det samarbeidsbevirkende delprosjektet lingo.flette har mellom 1999 og 2001 jobbet for et faglig samarbeid mellom miljøene ved UiB, UiO, NTNU, HiSF og HiØ. lingo.flette støttet de ulike aktivitetene ved å organisere seminarer, stimulere til diskusjon og erfaringsutveksling og ved å initiere felles utviklingsprosjekter på tvers av delprosjektene. Et overordnet mål har vært en "samling av krefter" innenfor utvalgte områder, der felles målsetninger og samarbeidstiltak "fletter" delprosjektene sammen. For en nærmere beskrivelse se prosjektbeskrivelsen http://cmc.uib.no/lingo/styret/sok2000/lingoflette.html. Som konkrete fokus- og aktivitetsområder kan det nevnes:

Prosjektfase I (1999)
Aktivitetene i 1999 innenfor de nevnte områdene beskrives utfyllende i rapporten ”Programstyret for språkfags samlete evaluering” datert mai 2000 ( http://cmc.uib.no/lingo/evaluering/styreeval.html ).

Prosjektfase II (2000/2001)
For prosjektfase II (jan. 2000 – jun. 2001) kan følgende aktiviteter rapporteres.

– Kompetansespredning og publisering

– Felles utvikling – Initiativ til faglig debatt – Laging av fellesressurser

4b) lingo.ntnu

Ansvarlig / kontakt: Finn Bostad, NTNU, finn.bostad@hf.ntnu.no

Delprosjektet har jobbet systematisk for komplette nettbaserte studieopplegg innenfor de tre språkfagene engelsk, tysk og fransk. Arbeidet kjennetegnes av nettverks- og kulturbygging, og man har satset bevisst på effektiv ressursutnyttelse og skaléring.

Oversikt over utviklede IKT-baserte utdanningsopplegg ved NTNU:

Fag Tema / tittel / beskrivelse Omfang Disiplin Nivå URL
Engelsk English semantics. Language and communication  5 units semantikk mellomfag http://www.lingo.ntnu.no/lancom/
Language and Society forelesninger 1-13 kulturkunnskap grunnfag http://www.hf.ntnu.no/engelsk/staff/johannesson/111sos/111sos.htm
American Civilization Mindre moduler om landet, folk, politikk, økonomi, utdannelse ol. kulturkunnskap grunnfag http://www.lingo.ntnu.no/usakult/
Engelsk språkvitenskap 10 forelesninger
Grammatikkoppgaver		 syntaks grunnfag http://www.hf.ntnu.no/engelsk/staff/johannesson/111gram/9900gram.htm
  The History of the English Language Old English
Middle English
Early Modern English
10 forelesninger		 syntaks
semantikk
morfologi
fonologi
fonetikk		 mellomfag http://www.hf.ntnu.no/engelsk/staff/johannesson/!oe/hfeng231.htm
Engelsk Litteratur 1 kursmodul litteratur http://www.lingo.ntnu.no/englitt/Welcome.htm
English Language Course eng.språk http://www.lingo.ntnu.no/enggram/index.php
Scientific Writing 1 kurs essayskriving dr.ing. studenter http://www.lingo.ntnu.no/sciwri/
Grammatisk analyse syntaks grunnfag http://www.hf.ntnu.no/engelsk/staff/johannesson/111gram/testbed/start23.htm
Gammelengelsk språkhistorie http://www.hf.ntnu.no/engelsk/staff/johannesson/111gram/testbed/Cynewulf.htm
Tysk Tysk oversettelse 4 tekster oversettelse grunnfag http://www.lingo.ntnu.no/tysk/
Fransk Øvelser i fransk grammatikk syntaks grunnfag http://www.lingo.ntnu.no/frangram/
Fransk kulturkunnskap kulturkunnskap grunnfag http://www.lingo.ntnu.no/fransk102/
Fransk fonologi fonologi grunnfag http://www.lingo.ntnu.no/fransk104/
Oversettelse oversettelse
  Voltaire - essayskriving på fransk essayskriving  grunnfag http://www.lingo.ntnu.no/voltaire/
IVEREN – Institute virtuel d'études romanes en Norvège komplett grunnfag språk
litteratur
kulturkunnskap
språkpraksis		 grunnfag http://iveren.com/
samarbeid med UiB 
Lingvistikk Forprøven i fonetikk og språkvitenskap Forelesningplan m/støttetekster
oppgaver ol.		 fonetikk
lingvistikk		 http://www.forproven.hf.ntnu.no/

4c) lingo.uio

Ansvarlig / kontakt: Jarle Ebeling, UiO, jarle.ebeling@usit.uio.no

Lingo.uio har konsentrert sine aktiviteter rundt utviklingen av et fullverdig, webbasert mellomfagstillegg i engelsk ( http://www.hf.uio.no/iba/nettkurs/ ). Aktivitetene har involvert fem, fast ansatte ved Institutt for britiske og amerikanske studier (IBA) og prosjektleder. I tillegg har ansatte ved høyskolene i Østfold og Telemark bidratt med innhold til kursene i form av websider med fagstoff og lenker. Størsteparten av ressursene har gått med til å utvikle et ikke-ubetydelig antall websider til de mange modulene/emnene mellomfagstillegget omhandler.

Framdriften i de forskjellige delene av prosjektet har vært bra. Lingo.uio-prosjektene hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten midler fra ADL og fakultet/institutt.

Web-tjenerstatistikken for IBA viser at sidene til Lingo.uio er av de mest besøkte (her fra desember 2000: http://www.hf.uio.no/stats/iba/2000/12/#Rep13), noe som tyder på en betydelig interesse for det som er utviklet.

Produktoversikt

  1. Fullt mellomfagstillegg i engelsk bestående av 4 kurs, tre 3-vekttalskurs og ett 1-vekttallskurs, til sammen 10 vekttall, er utviklet og startet opp. Kursene startet i 2000, og hittil har ca. 25 studenter gjennomført kursene.
    • 1-vekttalskurset i oversettelse ( http://www.hf.uio.no/nettkurs/translation/) er i stor grad selvdrevet med interaktive øvelser og lenker til grammatikkforklaringer hentet fra en lærebok i engelsk grammatikk (tillatelse behørig innhentet fra forfatterne og forlaget).
    • 3-vekttallskursene er utviklet og blir drevet av fast ansatte ved instituttet. Det er ikke lagt opp til samlinger, så all kommunikasjon foregår per e-post, i diskusjonsgrupper og ved hjelp av "chat".
    • I forbindelse med ett av kursene, det i korpuslingvistikk, har det blitt utviklet webgrensesnitt mot forskjellige korpuser, dvs. råmaterialet i språkforskningen.

  2. En webapplikasjon for automatisk kontroll av fonetisk transkripsjon er utviklet ( http://www.hf.uio.no/iba/nettkurs/phonetics/ ), og skal tas i bruk i undervisningen våren 2001. Applikasjonen er beregnet for grunnfagstudenter på engelsk. Programmet inkluderer lyd, og utviklingen av applikasjonen krevde et tett samarbeid mellom fagfolk og webprogrammere.

4d) lingo.uib

Ansvarlig / kontakt: Carsten Jopp, UiB, carsten.jopp@huminf.uib.no / [f.o.m. jan. 2001: Daniel Jung, UiB, daniel.jung@uib.no]

Miljøet ved UiB har siden 1998 utviklet generaliserte, metaforisk integrerte online-omgivelser ("virtuelle byer", på MOO-basis) som gir rom for et bredt spekter av både organiserte og uorganiserte språklærings- og språkstudieaktiviteter. I tett samarbeid med språkinstitutter (germanistisk, fransk) har man teknisk og pedagogisk skreddersydd kommunikasjonsplattformer til bruk innenfor komplette nettbaserte grunn- og mellomfagstilbud. Det har også vært et mål at omgivelsene skulle være åpen tilgjengelige for eksterne institusjoner, grupper og individer. Endelig ønsket man å bidra til den globale utviklingen av pedagogisk programvare innen UH-sektoren ved både å benytte seg av og å bidra til den såkalte open-source-bevegelsen.

Utviklede kurs-/studietilbud
Prosjektgruppen har samarbeidet med faginstituttene i utviklingen av følgende studietilbud:

I tillegg har prosjektgruppen gitt støtte til kurs ved UiBs Institutt for praktisk pedagogikk, avdeling for språkfag.

Teknisk utvikling
For å realisere nettbaserte studietilbud som møter de faglige og pedagogisk/didaktiske kravene ble det utviklet en rekke funksjonsmoduler; disse kan stikkordaktig beskrives slik:

Videreføring
LINGO.UIB videreføres i regi av UiB v/HIT-senteret også utover ADLs støtteperiode. Ved siden av drift/brukerstøtte av ovenfor nevnte tilbud utvikles det for tiden et grunnfagstilbud spansk (UiB) og italiensk (med NTNU).

4e) lingo.hiø

Ansvarlig / kontakt: André Avias, HiØ, andre.avias@hiof.no

har utviklet et opplegg innenfor tema bedriftskommunikasjon et nettbasert "virtuelt kontor" på fransk og tysk. "Kontoret" skal skal gi studentene muligheten til å tilegne seg det spesifikke fagspråk i tillegg til generelle språkkunnskaper og -ferdigheter. Prosjektet har levert en fyldig rapport om virksomheten sin (http://cmc.uib.no/lingo/styret/sluttrapport/rapp_hio.doc).

4f) lingo.hsf

Ansvarlig / kontakt: Elisa Bjersand, HSF, elisa.bjersand@hisf.no

Delprosjektet har arbeidet med prosjektet "Vevbasert mappeevaluering" (engelsk). Det ble utviklet en vev-basert tjeneste i form av en komponent/modul som også skal kunne integreres i andre utdanninger som benytter mappeevaluering. Hovedmålsetningen med prosjektet har vært å ta i bruk nettets mulighet for kommunikasjon og samarbeid, og å utforske eventuelle konsekvenser i overgangen fra tradisjonell evaluering til vev-basert mappe. Prosjektet har avsluttet sitt arbeid 30.9.01 og leverer sluttrapport innen 31.10.01.

5. Økonomisk sluttrapport

En detaljert økonomisk sluttrapport for hele prosjektperioden 1999-2001 leveres sammen med denne rapporten. Rapporten viser at utgiftene er i overenstemmelse med oppdraget slik beskrevet i prosjektbeskrivelsen: http://cmc.uib.no/lingo/styret/sluttrapport/regnskap.htm

6. Dokumenter

Prosjektbeskrivelser

Evaluering

Publikasjon / faglig rapport

Økonomisk sluttrapport

Prosjektets nettsted



til toppen

sist oppdatert 30.09.01 av carsten.jopp@huminf.uib.no