lingo.uib

Carsten Jopp / Espen Aarseth
9. november 1999




Søknad om videreføring av prosjektet lingo.uib




Tysknett og Fransknett

– to nasjonale språklæringsressurser for nye læringsfellesskap

 

1. Generelt

Prosjektet sikter i år 2000 mot å bygge opp en kommunikasjonsplattform som gjennom sin funksjonelle og konseptuelle struktur legger til rette for at et fremtidsrettet, "intelligent" språklæringsfellesskap kan oppstå. Dette fellesskapet samler on-line læringsaktiviteter innenfor (hhv.) fagene tysk og fransk, og det vil danne en infrastruktur og ressurs (faglig, teknisk, menneskelig) som åpner for nye lærings- og samarbeidsformer, deling av ressurser og fleksible kurstilbud, f.eks. modulbaserte kurs.

Prosjektet bygger på den ene siden på flerbrukersystemene "Dreistadt" og "MOOlin Rouge" som prosjektgruppen lingo.uib/CALLMOO har utviklet i 1998 og -99. På den andre siden tar man utgangspunkt i den organiserte og etablerte (språk-)læringsvirksomheten som skjer i kjølvannet av faste kurs (på delfags-, grunnfags- og mellomfagsnivå) og som foregår i disse systemene.

Bl.a. innføringen av tysk og fransk som tilvalgsspråk i grunnskolen og forandringer i faglige krav og pedagogisk opplegg har ført til at mange språklærere har et sterkt behov for faglig oppdatering og kontakt med universitetsmiljøene og med lærere ved andre skoler. Stikkordene er her mange. Blant de mest relevante kan nevnes faglig fornying, inspirasjon, faglige og pedagogiske innspill. De involverte instituttene, med Germanistisk institutt v/UiB i spissen, ønsker å møte behovene som oppstår her, ved å satse strategisk og fremtidsrettet på å bygge ut eksisterende strukturer til en infrastruktur som innenfor fagområdene (a) baner veien for nye fleksible og kostnadseffektive kurstilbud og (b) i seg selv representerer et tilbud til hele fagmiljøet.

Resultatet skal være et sentralt og åpent tilgjengelig sted som gir den enkelte brukeren tilgang til mange ulike faglig relevante informasjonskilder, aktive mennesker og (tekniske) redskap til kommunikasjon, samhandling og orientering. Dette språklæringsmiljøet fremstår for lærende (i begge roller, som lærer og elev) samtidig som aksjonsrom, fagbibliotek, lagrings- og publikasjonsplass, inspirasjonskilde og møtested. Samlet sett utgjør dette en ny type digitalt læremiddel -- en tung nasjonal ressurs, som vil treffe fremtidens utfordringer og behov for nettverksbygging og språklæring og er egnet til å fremstå som et "fyrtårn" for andre fag.

 

2. Bakgrunn

Brukergrupper

Flerbrukermiljøene v/lingo.uib har så langt vist seg som klar suksess som "kursvare" og kommunikasjonsplattform for språklæring (jfr. artikkel i Aftenposten om fjernundervisnings-kurset, http://cmc.uib.no/lingo/presse/aftenposten1608_dreist.html )I kjølvannet av dette har i den løpende prosjektperioden nye "tunge" kurs meldt seg inn som fremtidige, faste brukere. Konkret er det her tale om et nasjonalt mellomfagstillegg i tysk og et kurs i språkdidaktikk (tysk/fransk) med IKT (10 vekttall). Her en oversikt over alle organiserte kursaktiviteter i år 2000 i Dreistadt:

Dreistadt samler i neste år læringsaktivitetene til ca. 100 - 120 studerende innfor faget tysk. Lignende tall gjelder for fransk/MOOlin Rouge, der instituttene ved UiB og NTNU i år 2000 starter et felles EVU-tilbud. En stor del av kursdeltakerne er lærere, og disse kan ansees som multiplikatorer (innenfor sine skoler) og potentielle "nettverksbyggere" som etterspør en slik ressurs.

I tillegg finnes det mange uorganiserte brukere. Dreistadt og MOOlin Rouge fremstår som åpent tilgjengelige systemer med avanserte publiserings-, samhandlings- og kommunikasjonsfunksjoner og en klar tyskfaglig/-kulturell profil. Følgende kan nevnes spesielt: tysklærere fra utlandet (f.eks. Goethe Institut i Brasil holdt et kurs for landets tysklærere i bruk av Dreistadt); tyske tysk-som-fremmedspråk lærere; andre, f.eks. tyske norsk-studenter.

 

MOO-baserte flerbrukersystemer som språklæringsplattform

Flerbrukermiljøene på MOO-basis har vist seg som spesielt egnet for språklæringen. Et metaforisk overbygg (Dreistadt som et stykke "autentisk" Tyskland) strukturerer innholdet etter real-life-metaforen. Denne kulissen inviterer og stimulerer brukerne til kommunikasjon -- både synkron og asynkron --, samhandling/samarbeid og "bygging" (publisering) av personlig meningsfylte rom og objekter. En nøkkelfaktor er her at brukerne har en godt synlig identitet i systemet, noe som har en svært engasjerende virkning.

Pilotkurset i fjernundervisning (tysk) ved UiB produserte gjennomgående bedre eksamensresultater enn tidligere fjernundervisningskurs ved samme institutt. Ifølge observasjoner gjort av de involverte faglærerne skyldes dette i ikke ubetydelig grad mediebruken (Dreistadt), som beskrives å ha en stimulerende effekt på språkproduksjonen hos studentene og en studie-motiverende effekt generelt. Dette samsvarer med oberservasjoner fra et on-campus kurs i praktisk tysk som prosjektgruppen gjennomførte høsten 1998 (se http://cmc.hf.uib.no/dreistadt/eval/sluttrapp.html )

Miljøet fokuserer på autentisitet og direkte kontakt mellom de ulike brukerne, og fremhever med dette særlig den sosiale dimensjonen i (språk-)læringen.

Teknologisk er flerbrukermiljøene på MOO-basis svært fleksible og kan integrere state-of-the-art (språk-) teknologi der det er pedagogisk ønskelig. Som illustrasjon kan det nevnes at man forsøksvis har implementert en synkron oversettelsesfunksjon som benytter seg av Altavistas "Babelfish"-motoren (http://babelfish.altavista.digital.com/cgi-bin/translate?).

 

Behovet for nettverksutviklende verktøy

Elektroniske flerbrukermiljøer har også et stort potentiale til å skape nye, "intelligente" læringsfelleskap. Dette fremheves bl.a. av Center for Innovative Learning Technologies (CILT, ved Stanford Research Institute)

The second class of tools fosters new kinds of social and knowledge networking. These Network Improvement Tools have the potential to enhance learning by linking individuals to new sources of knowledge, like-minded peers, subject-matter experts, or teachers. In this class, we include (a) multi-user virtual environments (i.e. MUVEs, a.k.a. MUDs and MOOs); (b) community-based information filtering technologies, such as user-profiling and recommendation engines, (c) "intelligent agents" and other tools emerging in business and scientific applications for creating and sustaining knowledge networks, and (d) "metadata" projects that foster efficient location and organization of learning materials by labeling them with categories that can be recognized with XML-compliant Web browsers. (http://cilt.org/html/communitytools.html).

I sitatet nevnes MOO i en egen undergruppe. Vi ønsker å påpeke at systemene til lingo.uib åpner også for de bruksområder som blir oppført under (b) og (c).

 

Utviklingen av internett-medier

Med internettets progressive utbredelse har brukernes behov for intelligent tilgang til relevante ressurser økt tilsvarende. Industrien tilbyr i dag personaliserte, "skreddersydde" web-portaler (Altavista, Netscape; e-handel) som lagrer elektroniske brukerprofiler for å koble individer sammen med (antatt) relevant tjeneste og vare. I utdanningssektoren (men ikke bare her) er nettverksbygging ved hjelp av vevbaserte medier en trend; sjansen og utfordringen ligger i å skape en struktur for meningsfull og fruktbar kommunikasjon mellom individer, og ved dette -- også -- å legge til rette for læring.

I denne sammenhengen er designet av det digitale "verktøyet" avgjørende. Vi ser et stort behov for et læringsmiljø som på den ene siden "omfavner bredt" og gir kontrollert tilgang til internettets (faglige, tekniske og menneskelige) ressurser, men samtidig gir brukerne også et "fast sted å være". "People want a constant place for learning with familiar features, objects, identities," sier Roy Pea, Stanford Research Institute (http://www.itu.uio.no/interaktiv/pea/sld050.htm), og det er her vi ser prosjektets store potentiale og betydning.

3. Pedagogiske / didaktiske momenter

Språkliggjøring av fremmede kulturer er et sentralt mål innenfor fremmedspråklæringen. Digitale fremmedspråklige miljøer som Dreistadt simulerer et autentisk "stykke" av målkulturen og brukerne har en egen identitet i denne simulerte verden. Våre observasjoner og foreløpige resultater viser at slike miljøer spesielt godt egnet til å oppfordre til kommunikasjon og on-line samhandling mellom mennesker -- bedre enn medier som kun fokuserer på en type funksjon, f.eks. asynkrone diskusjonsfora, eller medier der de ulike funksjonene i en mindre grad er integrert (standard-gruppevare). De "virtuelle" miljøene danner en faglig/kulturell kulisse, og virker på denne måten i høy grad faglig og sosial identitetsskapende. Egne erfaringer kan bygges opp og dokumenteres (publiseres) på målspråket, og disse kan omformes i samspill med andre lærende (lærerne?), eller med ressurser/kilder man oppdager. - Dette er prosesser som kan danne grunnlag for nye typer læringsaktivitet, og det er disse prosjektet ønsker å gi en plattform til, samt å få mer kunnskap om underliggende betingelser og forhold.

Lærer- og elev-/studentrollen er i forandring, og det er en allmen utfordring å omdefinere disse. Våre pilotkurs peker klart i retningen av at eksempelet Dreistadt fremmer hos brukerne en løsrivelse fra statiske roller. Dette begrunnes bl.a. med at miljøet som "virtuell virkelighet" legger strukturelt opp til rollespill. Det kan sies at miljøet har kontaktskapende og vertikal og horisontal integrerende virkning. Med dette menes at (a) lærere kommer mer i kontakt med andre lærere, og studenter mer i kontakt med medstudenter (horisontal integrering), men også (b) -- og her ligger et stort potientiale -- at studenter kommer mer i kontakt med lærere, eller med medstudenter av "høyere" ("lavere") rang, og omvendt (vertikal integrering forum for å utveksle seg i mellom.

For skolene formuleres det målsettinger som språklig sensibilisering, bruk av autentiske tekster i undervisningen og bruk av IKT generelt. Her blir det tydelig at prosjektet vil kunne gi brukerne, som i de fleste kurs er lærere fra skoleverket, verdifull kompetanse -- enten for seg selv eller ovenfor sine elver.

4. Krav til et fremtidsrettet språklæringsfelleskap

Et flerbrukermiljø som det her siktes mot, skal kunne knytte sammen mennesker, ressurser, (multi-media-) dokumenter og verktøy på en intelligent måte. Med dette menes det at et system som



5. Forankring / målgruppen

Tysknettet og Fransknettet vil hver for seg samle

Vi ser det som et avgjørende moment at prosjektet kan støtte seg på en stor portefølje av faste brukere allerede fra start.

Gjennom det nasjonale mellomfagskurset i tysk har man de "tyngste" UH-miljøene innen faget involvert. Gjennom kurset i språkdidaktikk har man i tillegg en bred kontaktflate inn i skoleverket.

Prosjektet er også en bærende del av LINGO-nettverket. LINGO sikter mot en samling og samordning av digitale ressurser innen språkfag. Denne målsettingen kan helt klart styrkes gjennom integrerende miljøer som her beskrives.

Germanistisk institutt ved UiB ønsker å fungere som vert for tysknettet, som faglig ressursgruppe og, hvor nødvendig, koordineringssentral. Utover å bruke Dreistadt i sine kurs kan rollen til Germanistisk institutt beskrives som støttespiller for opprettholdelse av vitale tysknett-funksjoner også etter prosjektperioden. Instituttet ser utviklingen som del av en faglig, fremtidsrettet satsning og støtter prosjektet med en betydelig egeninnsats.

6. Målsetting



7. Aktiviteter



8. Lyd: utvidelse av medieplatformen

Lingo.uib-prosjektets filosofi er å utnytte åpne standarder og gratis tilgjengelig programkode ("Open Source"), slik at vi slipper å programmere alt selv, men kan bygge videre på andres arbeid, og integrere ferdige løsninger. Så langt har denne strategien fungert veldig bra. Løsningene har stor grad av fleksibilitet, driftsikkerhet, og ingen lisenskostnader for læresteder eller sluttbrukerne.

Det vi ønsker å utvikle videre er lyd (år 2000), og dernest videokonferanse (år 2001), i en integrert, web-basert løsning som skal gi lavest mulig terskel for brukerne, og følelsen av å være i samme miljø, på samme "sted", noe en ikke vil oppnå ved å bruke separate, eksisterende lyd- og video-programmer.

Lyd og videofunksjoner vil bli styrt fra MOO-applikasjonen, slik at brukeren ikke trenger registrere seg på et ekstra, isolert system, men kan bruke alle kommunikasjonsformene om hverandre, mest mulig integrert.

Teknisk beskrivelse

Lyd via internett kan gjøres på flere måter. I dag finnes en rekke kommersielle løsninger, men disse er lite fleksible, krever egen programvare som må installeres, og fungerer dårlig som del av en integert plattform. Ved å ta i bruk opne standarder og fri kildekode, vil prosjektet oppnå en mer fleksibel løsning som i neste omgang kan brukes av andre miljøer og til andre pedagogiske formål.

Det finnes en rekke standarder for multimediekommunikasjon over Internett. Den mest vanlige er H.323, som er en fleksibel samlestandard som beskriver, lyd, video og en rekke andre kommunikasjonstyper. Ved å ta i bruk H.323-basert lyd og video-programvare (i fri kildekode) og tilpasse denne til vårt behov, regner vi med å få en billig, effektiv implementering uten å finne opp noen hjul på nytt.

Når lyd-prosjektet er fullført, vil erfaringene herfra komme til nytte i utviklingen av video-verktøyene.

Vevpublisering av lyd

Dette er en lyd-editor og lydfil-tjener hvor brukeren kan spille in lyder med mikrofon eller fra andre kilder, og publisere disse på vev. Så kan andre spille av lydene ved å aktivisere en link på vev-siden. Slik kan lærerne lage eksempler, f eks med oppgaver, og studentene kan legge inn svar som lærerne kan kommentere. Et standard lydformat, f eks MP3, vil bli brukt i kombinasjon med en streaming-tjener. Når den basale innspillings- og lagringsfunksjonaliteten er på plass, skal det implementeres funksjoner for spesielle behov, f eks lydlab.

Sanntids diskusjonskanal

Her tenker vi oss at en gruppe brukere, tilstede i samme MOO-rom, alle kan høre hverandre, og snakke sammen som i en telefonkonferanse. Eventuelt kan samtalen styres av en lærer, som kan "gi ordet" til studentene etter tur. Teknisk foregår dette ved en lydstrøm inn til systemet for hver bruker, og en felles tilbake til alle fra den sentrale tjeneren. Den sentrale tjeneren er et miksebord som setter sammen alle innkommende lydstrømmer til en utgående. Dette er besparende i forhold til en alle-til-alle-modell, som ville være praktisk umulig for de med lav båndbredde (f eks modem).





9. Budsjett

Aktivitet / delprosjekt
beskrivelse
Målgruppe

Tysknett / Dreistadt

- tilrettelegging av miljøet:
(a) tyskfaglig innenfor disiplinene kultur, litteratur, grammatikk; og (b) pedagogisk/didaktisk;
- arbeid ovenfor brukergruppene;

studenter ved UiB sine kurs og studier, on- og off-campus; Germ.institutter og fagmiljøer fra hele landet; lærere/elever innen tysk; utenlandske fagmiljøer;

350 000 kr

Fransknett / MOOlin Rouge

se ovenfor, i noe mindre grad 

se ovenfor

200 000 kr

Klient- og tjenerutvikling

Teknisk tilrettelegging av søke- arkiverings-/evaluerings funksjoner, ("portal").  

alle brukere av miljøene  

250 000 kr

Medieintegrasjon

integrering av lydfunksjonalitet

 

brukere av miljøene;
de andre LINGO-delprosjektene 

250 000 kr

Teknisk administrasjon

drift og vedlikehold av servere, brukerstøtte mm. 

alle brukere av miljøene 

200 000 kr

Prosjektledelse

 

 

220 000 kr

Drift 

 

 

30 000 kr

Utstyr

 

 

100 000 kr

 

 

 

 

 

 

Sum utgifter 

1 600 000 kr

Fra ADL (søknadssum)

800 000 kr

Fra UiB (egeninnsats)

800 000 kr





tilbake


vev-redigering Carsten Jopp