lingo.uio /
OSEN (Oslo Studies in English on the Net)
Jarle Ebeling
9. november 1999




Søknad om støtte til videreføring og videreutvikling av prosjektet
lingo.uio / OSEN

(Oslo Studies in English on the Net)

 

Bakgrunn

Institutt for britiske og amerikanske studier (IBA) ved Universitetet i Oslo fikk i 1999 støtte fra Arbeidsgruppen for digitale læremidler og Historisk-filosofisk fakultet til å utvikle tre nettbaserte kurs (særemner) for mellomfagsnivå. Til sammen utgjør de tre kursene fullt mellomfag (10 vekttall) i engelsk, og omfatter litteratur, språk og kulturkunnskap. Kursene kommer i gang i år 2000, ett med oppstart i januar, de to andre i august.

I prosjektperioden har Einar Bjorvand (1.1.99 - 14.8.99) og Jarle Ebeling (15.8.99 - 31.12.99) fungert som prosjektkoordinatorer, mens Einar Bjorvand, Hilde Hasselgård og Mark Luccarelli har hatt ansvar for å utvikle hvert sitt kurs, henholdsvis The English Renaissance, Corpus Linguistics og Postwar America (1945-1974). I tillegg har dr.art. Kirsti Minsaas (IBA) og førsteamanuensis Jon Orten (Høgskolen i Østfold) jobbet på prosjektet. Prosjektet har også nytt godt av teknisk assistanse fra IT-tjenesten ved HF. Kursene er passordbelagte, men kan besøkes hvis man henvender seg til de kursansvarlige.

All mellomfagsundervisning ved IBA (og ved de samarbeidende høgskolene) består av særemner av den typen som er nevnt over, og de nettbaserte særemnene kan således kombineres med de tradisjonelle emnene. Slik blir det mulig for en student å ta ett eller flere tradisjonelle kurs og kombinere med ett eller to av de nettbaserte. Det er ikke utenkelig at man på litt sikt kan tenke seg at de nettbaserte kursene kan erstatte de tradisjonelle der de overlapper hverandre i emne. De nettbaserte kursene har også den fordelen at den kursansvarlige lærer ikke fysisk trenger å være til stede gjennom hele semesteret. Det er ofte et problem at undervisning må flyttes p.g.a. sykdom eller reiser. Særlig interessant er det at kursene kan drives selv om kursansvarlig er på en faglig reise av litt lengre varighet, eller jobber fra sitt hjemmekontor.

Selv om kursene kan tas av nærstudenter, dvs. studenter som til daglig oppholder seg på universitetsområdet, vil vi i første omgang prioritere fjernstudenter og studenter med gode grunner for ikke å kunne følge tradisjonell undervisning over en lengre periode eller enkelte dager i uken. Siden kursene kjøres parallelt med den tradisjonelle undervisningen nå i begynnelsen, ser vi oss nødt til å kreve kursavgift. Det gjelder dog ikke kurset i engelsk renessanse som starter i januar, og som vi ser på som et pilotkurs.

Utviklingen av kursene har så langt gått veldig bra, og de faglig ansvarlige finner arbeidet både spennende og utviklende.

Tekniske løsninger

Ressursene i OSEN-prosjektet har i størst mulig grad blitt brukt til å utvikle de faglige sidene av kursene. Det var derfor tidlig klart at vi ikke kunne utvikle de tekniske løsningene selv, men måtte basere oss på en programvarepakke. Etter en grundig undersøkelse av tilgjengelig programvare for den type kurs det her er snakk om, falt valget på WebCT (dette er én av de to programvarepakkene USIT har vurdert). Siden USIT per dags dato (22.10.99) ikke har foretatt noe endelig valg av programvare, vil vi bruke WebCT for det kurset som starter i januar.

WebCT skiller seg ikke nevneverdig fra andre programmer av samme type når det gjelder funksjonalitet, f.eks. Luvit (som også er vurdert av USIT) eller TopClass, men er billigere. Og siden Instituttet og Fakultetet bærer hele denne kostnaden i første omgang, synes vi det var best å velge den billigste løsningen. Våre websider er lagt opp sånn at de lett kan overføres til et nytt system, f.eks. Luvit, hvis dette blir UiOs valg av system for framtiden.

WebCT har støtte for kurs- og studentadministrasjon, asynkron (e-post og diskusjonslister) og synkron ("chat") kommunikasjon, strukturering av kursmateriale, standardiserte spørsmål ("quiz"), søking i interne sider, glossar- og indeksfunksjon og kalender. WebCT-kurs er fullstendig webbaserte i den betydning at studentene bare trenger en netteleser på sin maskin for å ta del i kursene. De trenger ikke laste ned noe ekstra programvare.

Oppfølging

Prosjektkoordinator har hatt ansvaret for å bistå de kursansvarlige med teknisk assistanse i prosjektperioden, og har dessuten administrert kursene, dvs. opprettet kurs, lagt inn navn og passord for kursansvarlig og testet ut moduler i WebCT. Prosjektkoordinator har også ansvaret for prosjektets hjemmeside (http://www.hf.uio.no/iba/nettkurs). Det er ønskelig fra prosjektets side at en person med denne typen kompetanse er tilgjengelig under oppstarten av kursene.

Under forutsetning av at vi får støtte også neste år, ser vi det som en naturlig oppfølging at vi rapporterer våre erfaringer både i form av konferanseinnlegg og publikasjoner (f.eks på Norsk konferanse om utdanning og læring, 11.-13. mai 2000, eller TalC, see http://www-gewi.kfunigraz.ac.at/talc2000/).

Videreutvikling

Oppleggene i de tre kursene er organisert rundt emner med obligatoriske innleveringsoppgaver (i html-format), diskusjoner (på nett) og tjatte-møter ("chat sessions") basert på tekster, enten hentet fra en lærebok, fra nettet eller nyskrevet materiale. Dette er vel og bra, men multimedia-aspektet kan sies å mangle (selv om bilder brukes i noen grad). Alle de tre lærerne er enige om at kursene de gir ville bli bedre og mye mer interessante hvis kursmaterialet kunne utvides med lyd og film.

På bakgrunn av dette har vi som et lite pilotprosjekt inkorporert en del lydmateriale bestående av skuespill, dikt og politiske taler i to av kursene, det i engelsk renessanse og det i amerikansk etterkrigstid. Vi kunne tenke oss å utvikle denne delen av kursene. Å tilrettelegge dette materialet er ikke dyrt i form av utstyr, men tidkrevende: gammelt lydmateriale må spilles av, lydfilene må filtreres, metadata må føres slik at lydfilene er søkbare, og de må overføres til et egnet lagringsformat, f.eks. mpeg3-filer lagret på CD-Rom. Vi søker derfor Arbeidsgruppen om støtte til dette arbeidet (se budsjettet under). Ekstra utstyr og programvare vi trenger, vil vi søke fakultetet om støtte til. Arbeidet kan gjøres av prosjektkoordinator med hjelp av en student.

Når det gjelder det tredje kurset, det i korpuslingvistikk, er vi også interessert i å inkorporere lyd i form av muntlige tekster. Utfordringen her ligger i å synkronisere tekst og tale. Knut Hofland ved HIT-senteret i Bergen har begynt på dette arbeidet, og han har en prototype på et søkegrensenitt hvor man kan søke i et tekstkorpus og få opp resultatet av teksten på skjermen samtidig som man hører tekstutsnittet i originalopptak. Gjennom SMIL-prosjektet (Synchronized Multimedia) til World Wide Web Consortium er det også satt i gang arbeid for å standardisere kodingen av slik synkronisering på nettet. Vi kunne tenke oss å bruke noe tid på å prøve ut opplegget til Knut Hofland og legge opp noen tekster slik at de både kan leses og høres. Arbeidet kan gjøres av prosjektkoordinator i samarbeid med faglig ansvarlig (Hilde Hasselgård).

Nyutvikling

Interaktiv ferdighetstrening

De tre kursene som er beskrevet er i hovedsak tekstbaserte, og det legges vekt på studentens skriftlige formuleringsevne. Dette er naturligvis en viktig del av det å studere engelsk, men en like viktig del er treningen av studentenes muntlige engelsk. Denne treningen starter allerede på grunnfag og pågår hele veien til fullført hovedfag.

I dag foregår mye av øvingen i muntlig engelsk i språklab. Det kunne være interessant, både pedagogisk og teknisk, å prøve ut en webbasert språklab, hvor studentene kunne øve på sin muntlige engelsk uavhengig av språklabbens åpningstid og lærerens tilstedeværelse. Dette må ikke forstås sånn at denne type undervisning kan drives uten en kompetent fonetikklærer. Studentene er fortsatt avhengig av tilbakemeldinger på sin uttale og intonasjon. Men denne tilbakemeldingen trenger ikke å komme der og da, slik som tilfellet er i dag, men kan komme som en skriftlig og/eller muntlig respons på en innsendt lydfil bestående av studentens øvelser.

Den praktiske delen av fonetikk- og intonasjonsundervisningen foregår i dag ved at studenten hører på lyder og innleste tekster, og selv forsøker å gjenta disse lydene/tekstene, eller ved at de forsøker å transkribere den innleste teksten, dvs. skrive teksten med lydtegn og sette på trykkmarkeringer. Denne siste delen egner seg utmerket for standardiserte øvelser med automatiske svar. I dag bruker fonetikklærerne mye tid på å rette transkripsjonsoppgaver som like godt kunne rettes av en maskin, siden det bare finnes ett eller et veldig lite antall mulige riktige svar.

Vi kunne derfor tenke oss å utvikle et opplegg hvor studentene skal kunne høre på og lese inn tekster som de kan sende til en lærer, og hvor de kan løse oppgaver som rettes automatisk av maskinen. De to eksemplene under illustrerer typer av oppgaver som ofte brukes.

Oppgavetype 1(fra B. Bird, 1997, A Course in English Intonation, s. 30)
Dictation practice: high fall tunes
Listen to the recording and mark the nuclear syllable carrying the high fall nucleus in each of the following tone units
a) You care (fasit: | You `care |)
b) Of course you do (fasit: | Of `course you do |)
c) It's only natural (fasit: | It's · only `natural |)

Oppgavetype 2 (fra en eksamensoppgave)
Transcribe the following sentence phonemically, taking care to observe, and use in your transcription, the intonation marking provided.
| The 'really 'lovely · thing about Oc,tober | is the 'colours the `leaves · turn. |
(fasit:  D« :rI«li :lÃvli ·TIN «baUt k,t«Ub«  Iz D« :kÃl«z D« Ýliùvz ·tÎùn )



Vi ser muligheter for store besparelser ved å legge undervisningen i fonetikk og intonasjon på nettet, og det gir lærerne mer tid til veilederrollen, i og med at en del av det rutinepregete rettearbeidet faller bort.

Det krever litt mer av studentenes pc'er hvis de skal kunne spille inn lyd på sine maskiner. De må ha lydkort, høyttalere og mikrofon. Men siden nesten alle nye pc'er har disse tingene, skulle ikke det by på store problemer eller utgifter. Programvare for å spille inn lydfiler er dessuten gratis.

En større utfordring er det å få representert i dagens nettlesere de fontene som skal til for å beskrive lydbildet. Her vil vi legge vekt på standardisering, og la det styre valget av nettleser (hvis du leser dette dokumentet på nettet eller i et ordbehandlingsprogram, vil f.eks. de fonetiske tegnene i oppgavetype 2 (fasit) ikke vises riktig med mindre du har lastet ned og installert SILs IPA-fonter og bruker Internet Explorer).

Idéene til opplegget som er presentert her bygger på og er en utvidelse av det som er gjort innenfor Lingo.ntnu og ved Lingvistikkvarianten og Forprøven i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.

For å utarbeide et fullverdig opplegg som f.eks. skal dekke den undervisningen som gis på grunnfag, kreves det en god del ressurser i form av personer som kan utarbeide oppgaver og lese inn tekster. Til det siste trengs det personer med engelsk som morsmål. Siden det undervises i både britisk engelsk og amerikansk engelsk fonetikk, må det utarbeides parallelle opplegg for de to variantene av engelsk. Hilde Hasselgård kan lede dette arbeidet, men det må også kjøpes fri en del andre lærerkrefter.

Oversettelse

En annen viktig komponent i språkundervisningen i engelsk er oversettelse. Oversettelse undervises på alle nivåer, og studentene blir testet i oversettelse både på grunnfag, mellomfag og hovedfag. Oversettelse kan ikke på samme måte som transkripsjon rettes automatisk siden det ikke finnes én riktig oversettelse av en tekst. Det er imidlertid mulig med de ressursene som i dag finnes på nettet, bl.a. ordbøker og (parallell)korpuser, å gi en bedre støtte til studentene når de oversetter enn den som gis i tradisjonell undervisning, hvor det meste går på gjennomgang av studentenes forslag til oversettelse.

Det er også mulig å utarbeide standardoversettelser og legge inn kommentarer til ord og uttrykk i kildeteksten som man vet av erfaring at studentene får problemer med. Se for eksempel det som er gjort i Trondheim på tysk.

Som del av omlegging fra tradisjonell kateterundervisning til nettbaserte kurs, kunne vi tenke oss å legge inn oversettelsesoppgaver med forslag til oversettelser og fyldige kommentarer. Oversettelseskursene ved instituttet kunne dermed bli fullstendig nettbaserte, og all kommunikasjon mellom lærer og student kunne foregå via e-post og diskusjonsgrupper hvor ukas oversettelse kan diskuteres.

Oversettelsesundervisning egner seg også godt som gruppeundervisning, hvor en gruppe av studenter har ansvar for en oversettelse som så kan diskuteres av alle på kurset. Oversettelse er i tillegg et stjerneeksempel på prosessorientert skriving. Man utarbeider først et råutkast, som man så bearbeider, for så å be om kommentarer, og til slutt rette opp/gjøre om med bakgrunn i kommentarene.

Hvis vi får midler, vil vi sette i gang forsøk med nettbasert oversettelsesundervisning på mellomfagsnivå høsten 2000. Dette vil kreve frikjøp av en fast ansatt, ev. lønn til hjelpelærer, for å utvikle kurset og lede undervisningen.

Samarbeid

Vi er særlig interessert i et samarbeid med de andre Lingo-miljøene når det gjelder å utvikle ferdighetskomponenten i kursene våre. Det er derfor interessant å se at Lingo.ntnu tenker i de samme baner som oss (jf. deres søknad for i år), og det skulle ligge vel til rette for samarbeid om utvikling av et opplegg for nettbasert undervisning i engelsk fonologi/fonetikk. I tillegg er vi interessert i å utvikle en oversettelseskomponent langs de samme linjene som er gjort i Trondheim.

Budsjett 2000

I budsjettet nedenfor forutsettes det at Arbeidsgruppen for digitale læremidler og HF-fakultetet går inn med en like stor andel hver av midlene det søkes om (som forutsatt av Arbeidsgruppen). Totalsummen det søkes om er identisk med den for inneværende år.

IKT-støttet undervisning vil være en utgiftspost i år 2000 siden de nettbaserte kursene går parallelt med de tradisjonelle kursene. Posten Løslønn og administrasjon dekker utgifter til administrasjon av prosjektet og lønn til fast vitenskapelige ansatte og studenter vi knytter til oss i prosjektet.

Kursavgiften er regnet ut med utgangspunkt i 15 studenter per kurs som hver betaler 2 000 kroner.

 

Arbeidsgruppen

Egenfinansiering

Prosjektlederlønn (inkl. dekningsbidrag)

415 000

 

Frikjøp av vit. personale (inkl. dekningsbidrag)

45 000

 
     

IKT-støttet undervisning

 

100 000

Løslønn og administrasjon

 

80 000

IT-/AV-støtte fra fakultetet

 

100 000

Maskiner, utstyr og programvare

 

80 000

     

IKT-støttet undervisning (dekkes direkte gj. kursavgift)

 

90 000

     
 

450 000

450 000

Totalt

900 000





tilbake

web-redigering Carsten Jopp