Carsten Jopp

Prosjekt LINGO:

STATUSRAPPORT FEBRUAR - APRIL 99

1. Generelt

Prosjekts utvikling i de første 4 månedene (jan-april 99) kan skisseres som en utvidet prosjektetableringsfase, med mye "grunnarbeid" (informasjon, bevisstgjøring, oppbygging av strukterer), følgt av en aktiv fase, der konkrete samarbeidstiltak ble planlagt og påbegynt. Prosjektets "styrkeprøve" blir milepæl 2 (slutten av juni), der en felles prosjektplan med tiltak og målsetninger skal leveres. Etter de her rapporterte første fire månedene ser jeg positivt på både prosjektets utvikling generelt og i forhold til oppnåelse av den sentrale milepælen 2.

2. Delprosjektene

Miljøene i Oslo, Trondheim og Bergen er godt i gang og delvis kommet langt med utviklingsarbeidet sitt. Fremdriften kan sies å være i samsvar med delprosjektplanene. Prosjektene er svært forskjellige i sin struktur og arbeidsmåte, men i hvert av miljøene har man lagt igjen en god del viktig og nødvendig "grunnarbeid"; i form av intern kompetanseoppbygging, og som bygging av en kultur. Bevisstheten om fellesdimensjonen i det globale LINGO-prosjektet kan sies å bli i økende grad en del av prosjektkulturene.

Rapportering fra delprosjektene til prosjektleder skjer, med noe varierende rutiner fra delprosjekt til delprosjekt, på følgende måter. Samlet sett gir disse prosjektlederen et godt og nyansert bilde av miljøene.

Status. Følgende stikkord baserer seg på opplysninger gitt på prosjektledermøte 3.mai 99 i Bergen. På dette møtet presenterte også delprosjektlederne "de siste produktene sine" overfor hverandre (videokanon).

3. Fellesdimensjonen / lingo.flette

Miljøene har/hadde i utgangspunkt en sterk institusjonell tilknyttning og lokal identitet. LINGOs prosjektetplan tar hensyn til nettopp dette forholdet ved å legge opp til en slags bottom-up/top-down-blandingsmodell. Den lar på den ene siden miljøene starte hver for seg slik at de utvikler seg lokalt med særtrekk og spesialiteter. Samtidig jobber lingo.flette for at miljøene orienterer og utvikler seg mot hverandre.

I praksis betyr denne modellen for prosjektlederen en bevegelse mellom det å lytte/iaktta/analysere og det å informere/foreslå/føye sammen/dra i gang. Strategien så langt har vært:

  1. å fremme i miljøene kjennskap til og kunnskap om "de andre" delprosjektene;
  2. på den måten synliggjør fellestrekk og -interesser, muligheter og behov for samarbeid
  3. initiere/legge opp til konkrete samarbeidstiltak på basis av dette.

Samlet sett har prosjektet passert stegene (1) og (2) og befinner seg godt i fase (3).

Kommunikasjonen med delprosjektlederne har vært et viktig virkemiddel. Dette omfatter regelmessig kontakt der det fokuseres på gjensidig informasjon, meningsutveksling, idedrøfting, planlegging mm. Den elektroniske kontakten ble/blir supplert gjennom fysiske møter, konkret (a) på arbeidsseminaret i Trondheim (23.3.99), (b) på SIU-konferansen i Oslo (22.4.99) og (c) på et prosjektledermøte i Bergen (3.5.99). På den måten er det blitt bygget opp en samarbeidskultur, et kollegiet.

Et konkret resultat av dens effektivitet ble synlig på prosjektledermøte den 3. mai 99. Gruppen fremhevet den sentrale betydningen av en tett kommunikasjonsstruktur på prosjektledernivå og vedtok å bygge den ytterligere ut. Man kom frem til en omfattende plan for samarbeid som bl.a. går ut på å sette sammen de lokalt utviklete undervisningsopplegg til et felles prøve-studietilbud innenfor disiplinene engelsk, fransk og tysk. Planen kalles LINGO 2000, og "verkstedet" på veven inkluderer en grovskisse, se http://cmc.uib.no/lingo/2000.html.

Tverrkommunikasjon blant deltakerne i miljøene
Det viktigste tiltaket har her vært arbeidsseminaret den 23. mars i Trondheim. Atmosfæren blant deltakerne kan karakteriseres som åpen, positiv og konstruktiv. Det ble opprettet tre tverrfaglige fokusgrupper; to som samler deltakerne fra fagene engelsk og fransk, og en "teknologigruppe". Alle gruppene kom frem til en arbeidsplan som skisserer fellestiltak. Utviklingen av disse etter seminaret varierer, og en kort beskrivelse kan illustrere noen karakteriske trekk.

Reiser for enkeltpersoner mellom miljøene; konferansedeltakelse
På bakgrunn av det tidlige prosjektstadiet og en bred og massiv satsning på arbeidsseminar 1 har i denne prosjektfasen målrettete enkeltreiser som virkemiddel til tverrinstitusjonelt samarbeid blitt lavere prioritert. Slike tiltak vil være mer effektiv -- og bli tatt sterke i bruk -- når helt konkrete samarbeidsoppgaver er definert. Så langt støttet prosjektet én (meget effektiv) enkeltreise (fransk, se ovenfor), og to prosjektledermøter (én i forbindelse med SIU-konferansen). I tillegg kommer avgiften til DND-konferansen som ble vurdert som relevant for kompetanseoppbyggingen (Bjorvand, se referat).

Konklusjon
LINGO 2000 er planen som i tråd med prosjektets milepæl 2 inneholder en felles prosjektskisse av omfattende samarbeidstiltak, fokusområder og målsetninger for perioden etter juni 99. Deadline er den 4. juni 99, og den skal inneholde "materialet" som skal legges frem for Arbeidsgruppen og KUF. I planen manifesterer seg en stor vilje til konstruktiv samarbeid, på tvers av institusjonene, samt konkrete resultater slik f.eks. beskrevet for franskfaget. Dette, pluss -- kanskje enda viktigere -- nettopp det å ha bygget opp en fungerende og effektiv samarbeidstruktur kan anses som det viktigste resultatet for den her rapporterte prosjektperioden. Dette kaster et optimistisk og positivt lys på følgende prosjektfaser.

4. Diverse aktiviteter

5. Økonomi

Alle utgifter ligger innenfor budsjettrammen

(De nøyaktige tallene suppleres.)


11.5.99 - Carsten Jopp