Carsten Jopp

Prosjekt LINGO:

STATUSRAPPORT MAI - AUGUST 1999


1. Generelt

Denne rapporten legges frem for LINGOs oppdragsgiver, Arbeidsgruppen for digitalel læremidler v/ Programstyret for språkfag. Det henvises også til den siste rapporten for månedene februar - april 1999.

Generelt kan det sies at delprosjektene oppnår gode til svært gode resultater. Fellesdimensjonen (lingo.flette) oppnår også resultater. Siden lingo.flette har i utgangspunkt en mer kompleks struktur og målsetting, må disse belyses og analyseres grundigere (avsnitt 3).

Det er vitalt for prosjektet å få klare signaler om dets videre fremdrift utover den næværende perioden. Dette for å kunne innlede konkrete forberedelser for fremtidig prosjektvirksomhet.

2. Delprosjektene

Delprosjektene i Trondheim og Oslo er etter intens oppstartsarbeid det første halvåret kommet inn i implementerings- og utprøvingsfasen. Dette viser at prosjektene er "i rute", og begge delprosjektene må sies å ha en positiv utvikling med gode til svært gode lokale ringvirkninger. Delprosjektet i Oslo er nå, i følge prosjektplanen, kommet i sin mest intensive fase og viser store fremskritt der.

lingo.ntnu
Delprosjektet i Trondheim satser bevisst og systematisk på bygging av en ny læringskultur "neden i fra", dvs. med utgangspunkt i den enkelte faglærer og dens undervisningspraksis. Målsetningen er å bygge komplette nettbaserte grunnfagstilbud. Deltakerne fra fransk, engelsk og tysk institutt startet i begynnelsen av året "fra scratch", men ble veiledet innenfor et lokalt nettverk av Finn Bostad, Torbjørn Nordgård og Bjørn Grønnesby. Nå til høsten tar seksjon for fransk et omfattende og teknisk svært interessant studieopplegg innenfor fonetikk/fonologi i bruk, som tilbud både for on- og off-campus studenter. Samtidig påbegynnes "i kjølvannet" nye aktiviter på samme seksjon innenfor andre disipliner (grammatikk, kulturkunnskap) som igjen benytter seg av erfaringer og løsninger som LINGO-medarbeidere fra andre institutt ved NTNU har opparbeidet (skaléring). Lignende mekanismer / ringvirkninger gjelder for Engelsk institutt, slik at man si at nettverket vokser og målet om en holdings-(kultur-)endring nås i økende grad. Tysk er noe forsinket, grunnet personalmessige årsaker ved instituttet. En oversikt over aktiviteter og status ved lingo.ntnu viser flere detaljer.

lingo.uib
Interessen for lingo.uibs løsninger, med Dreistadt i spissen, kan sies å ha "tatt av" i løpet av rapporteringsperioden. Dette kan sees på som et resultat av at delprosjektet befinner seg i sitt andre år, i og med at (a) virkninger fra den forrige perioden begynner å bli synlige og (b) at arbeidet fra i fjor blir følgt opp i den nåværende prosjektperioden. Kursene som ble startet høsten 1998 (særlig fjernundervisning tysk, ca. 20 studenter) viser svært positive resultater. Dette både når det gjelder eksamen, men også når det gjelder forandret undervisningspraksis ved de involverte faglærerne, særlig mht. til utynyttelse av mediets pedagogiske og didaktiske muligheter.

For eksempel ble den skriftlig-synkrone kommunikasjonen i utgangspunkt møtt med skepsis av faglærerne; både studentenes og lærernes språkproduksjon får et mer flyktig preg med "mange skrivefeil som vises", noe som det er lite åpning for innenfor den tradisjonelle lærerrollen. Etter ett års erfaring ser man klart denne kommunikasjonsformens stimulerende og motiverende virkning innen konteksten og bruker den bevisst og målrettet som didaktisk virkemiddel.
Prosjektgruppen har implementert og tatt i bruk de planlagte funksjonene ved MOO-systemene (Xpress, deler av XanaMOO); disse gir ytterligere pedagogisk fleksibilitet. Gruppen følger opp implementeringen i et tett samarbeid og samspill med faglærerne ved Germanistisk institutt og seksjon for fransk ved UiB. Lingo.uib kan sies å ha opparbeidet seg solid kompetanse som blir etterspurt. Blant annet ble "Dreistadt" den 11.9.1999 godkjent av det nasjonale fagrådet tysk som offisielt medium i det nasjonale mellomfagstillegget tysk (Fagrådet har nedsatt en intern gruppe som skal etablere et fjernundervisnings-mellomfagstillegg som er felles for alle norske tysk-institutter; tilbudet skal være tilgjengelig i år 2000).
Lingo.uib har også blitt presentert av Espen Aarseth ovenfor KUF og UiB-ledelsen, i anledning av statssekretær Svein Helgesen og Olav Vaaglands besøk ved UiB den 6. september 1999. Prosjektet fikk postitiv tilbakemelding.

lingo.uio
Delprosjektet i Oslo har avsluttet sin første fase, utvikling av et vevbasert særemne i engelsk litteratur (renessanse). Etter det planlagte delprosjektlederskiftet (fra Einar Bjorvand til Jarle Ebeling) koordinerer den nye prosjektlederen nå utviklingen av et særemne innen amerikansk kultur/litteratur (i samarbeid med miljøet i Bø) og et korpuslingvistisk studietilbud, samt å jobbe for den overbyggende (tekniske) strukturen. Ebeling har oppnådd svært god fremdrift i de første ukene av hans virksomhet.

3. Fellesdimensjonen lingo.flette

Siste rapportering skjedde i slutten av april. Mai måned ble brukt for å utarbeide i (prosjektleder-) fellesskap prosjektplanen/notatet LINGO 2000, som ble prosjektets felles levering til milepæl 2 (juni 99). Den 4. juni 1999 holdt LINGO sitt andre arbeidsseminar, tittel "Interaktivitet og språklæring". Neste arbeidsseminar er planlagt den 6. oktober 1999, i forbindelse med ITU-konferansen.

Mediearbeid / Profilering

En presserunde resulterte i følgende oppslag i august:

Oppslagene må karakteriseres som positive -- både for prosjektet og Arbeidsgruppen. Særlig "Dreistadt"-artikkelen har ført til mye positiv respons og mange henvendelser (av følgende grupper: ledelse UiB, EVU-miljøer, IKT-"tiltakslystne" undervisere (UiB), nyhetsbyrå).

Prosjektlederen har også profilert LINGOs "produkter" ovenfor forskjellige aktører i utdanningssektoren, som f.eks. det nasjonale fagrådet tysk. Et resultat er her at "Dreistadt" vil bli brukt i et nasjonalt kurs i tysk.

Fremtidig utvikling / planer / tiltak

Kjernen for videreutviklingen av fellesdimensjonen er fortsatt planen LINGO 2000 som ble vedtatt av alle medarbeidere. Den omfatter en

I tillegg er det blitt drøftet om å gå sammen omkring følgende oppgaver

Innfasing

Prosjektet er opprinnelig blitt konsipiert for en periode av to år. Det har en delvis prosessorientert profil, med en bred kultur- og praksisendring som målsetning. De enkelte miljøene skulle få rom og tid til å orientere seg mot hverandre for å legge grunnlag for et fruktbart samarbeid. På denne bakgrunnen synes en forlenging av den eksisterende prosjektstrukturen mest hensiktsmessig. Dette ikke minst for å "høste inn" effekter av grunnarbeidet fra den nåværende perioden.
En evt. innfasing av nye miljøer må skje i samsvar med og supplerende til de eksisterende strukturene. Konkret kan det tenkes at Germanistisk institutt ved UiO kan være en aktuell kandidat, siden lingo.uio for tiden bare jobber innenfor ett språk (engelsk). Her har sonderinger funnet sted. I tillegg er (fortsatt) seksjonene for tysk og fransk ved Høyskolen i Østvold å betrakte som interessante samarbeidspartnere.

Det er opplagt at mer konkrete planer først kan fattes når prosjektets fremtid er sikret.

Generelt om fellesdimensjonen / fremdrift / evaluering

Som det blir antydet i avsnitt 2 (og som det også er tatt hensyn til i LINGO-prosjektbeskrivelsen) har de tre delprosjektene ulike profiler når det gjelder tilnærminger og målsetninger. Trondheim er mer "grasrot"-orientert, mens Bergen har i sterkere grad et eksperimentell/"spisskompentanse"-preg. Delprosjektene varierer også i punkto grad av engasjement og IKT-kompetanse hos de enkelte medarbeiderne. Delprosjektenes medarbeidere beveger seg i tillegg innenfor sine lokalt-/institusjonelt-kulturelle rammer med delvis sterke bindinger. Utfordringen med å gradvis "flette sammen" delprosjektene ligger i å bruke denne strukturelle "asymetrien" til å skape et produktivt -- og kreativt -- spenningsfelt som genererer de ønskede synergieffekter.

Ser man tilbake og gjør opp status for utviklingen av fellesdimensjonen i prosjektet så langt, blir bildet noe variert. LINGO 2000 dokumenterer både samarbeid og samarbeidsvilje i stor grad. Oppslutningen om fellesseminarene har vært svært god, og de interne rapporteringsstrukturene fungerer bra. De to fransk-seksjonene i LINGO har også tatt initiativ til et felles EVU-tilbud med deling av "hver sine" digitale læremidler -- et helt konkret resultat av LINGO-nettverket. Lignende kontakter er under konkret utvikling mellom engelsk i Oslo og Trondheim. Alt dette er klart positive tegn og eksempler på at tilsiktede virkninger oppnås, og en kulturell oppbyggings- /endringsprosess er i gang.

Men det hører også med til det helhetlige bildet at gjentatte forsøk på å organisere konkrete samarbeidstiltak (f.eks. gjensidig besøk mellom lingo.ntnu og .uib, etablering av et felles fokusområdet opphavsrett) ikke er blitt noe nevneverdig av. Grunnene kan her være forskjellige; f.eks. individuelle faktorer, som tette daglige rutiner og gjøremål som gir lite rom for aktiviteter "utover". En annen årsak er muligens det individuelle (eller gruppe-kollektive) inntrykket av enten å ikke ha noe å bidra med eller, på den andre siden, å "ikke få noe igjen" for en eventuell innsats for fellesdimensjonen. Her gjenstår det en del arbeid.

I denne sammenhengen er det viktig å ta med de "store linjene" som prosjektet og dets medarbeidere beveger seg i. Reglement og rutiner ved norske universiteter generelt er utviklet og nedfelt i en annen tid og for andre teknologiske omgivelser enn de som vokser fram nå. For eksempel er bevilgninger basert på studentvekttall, slik at utdanningsinstitusjoner -- også innenfor LINGO -- står i et konkurranseforhold til hverandre, noe som hindrer åpenhet og samarbeid om undervisningsmoduler. Det eksisterer også utilstrekkelige regler for vekting av nettbasert undervisning. Prosjektet LINGO prøver, som man beskriver i planen LINGO 2000, å tilnærme seg disse utfordringene fra et praktisk perspektiv. Likevel beveger man seg på bakgrunn av det nåværende reglementet og den eksisterende kulturen, slik at dette må tas hensyn til når man evaluerer fremdriften i fellesdimensjonen i LINGO.

I HF-språkfagmiljøer kan åpenheten for og støtten til bruk av "Internett" i undervisning og forskning sies å være sterkt varierende. Utbredt synes f.eks. fremdeles holdningen om at det kun er snakk om en "IKT-bølge" som "snart vil flate ut igjen". Åpenheten for å "prøve og feile" med IKT-baserte undervisningsopplegg synes spesielt liten. På den andre siden finnes det få IKT-løsninger som er "vanntett" dokumenterte i sin effekt på språklæringen. Slik oppstår det et "handlingsvakuum".
For de enkelte faglærerne (LINGO-prosjektmedarbeidere) betyr det i praksis at de ofte får lite støtte fra sitt umiddelbare faglige nærmiljø på instituttene for IKT-arbeidet de driver med. Prosjektmedarbeiderne beskriver derfor sin rolle ofte som den av en "enkeltkjemper" eller "IKT-misjonær". Dette virker inn på fremdriften i enkelte prosjektaktiviteter, men også på den generelle "brede kulturendringseffekten" som LINGO samlet sett sikter mot. Samtidig er det åpenbart at under disse forhold et faglig nettverk som LINGO har en spesielt viktig funksjon og oppgave.

Det er innledet en forsert intern evaluerings- og dialogpross i prosjektet som fokuserer spesielt på hvordan eierskap til fellesdimensjonen blant prosjektmedarbeiderne kan utbygges videre. Det er all grunn til å tro at man i det andre halvåret har større grunnlag og forutsetninger for å samarbeide om noe. Dette etter den utvidete oppstartsfasen i det første halvåret der medarbeiderne har fått styrket kompetanse og er blitt "tryggere forankret" i miljøene sine.

Når man evaluerer fremdriften at prosjektet er det, som nevnt ovenfor, viktig å ta med at LINGO opprinnelig ble konsipiert for en to-års periode, med plass for kulturelle endringsprosesser. Signaler fra KUF/ADL om fortsatt støtte er derfor en viktig del av denne prosessen.

5. Økonomi

Midlene i lingo.flette har blitt brukt svært nøkternt og rasjonelt. Slik status er per i dag, er det ikke råd til et (fysisk) LINGO-seminar 4. Det siste seminaret planlegges derfor som online-konferanse (eksempel: SOFF-konferansen "Villvinnveven"), med bruk av LINGOs egne verktøy.


Carsten Jopp, 9.9.99